Boligbygging i Trondheim: En GIS-basert egnethetsanalyse av potensielle utbyggingsområder i Heimdal bydel

Abstract

Befolkningsveksten i de store byene fordrer nye boliger, samtidig minker mengden ledig areal i urbane strøk. Dette gir press på en mer effektiv og miljøvennlig arealutnyttelse. Formålet med denne oppgaven har vært å identifisere hvilke områder som egner seg spesielt godt til boligbygging innenfor Heimdal bydel i Trondheim. Dette er tilnærmet ved hjelp av en lokaliseringsanalyse og en egnethetsanalyse. Lokaliseringsanalysen avklarer om et område er egnet for boligbygging eller ikke, et binært premiss med definitive lokaliseringsfaktorer jamfør Samsø-oppsettet. Denne grovsorteringen utelukket 53 prosent av Heimdal bydel. Resterende områder var tilnærmet likt fordelt på øst- og vestsiden av bydelen, og ble videre vurdert i egnethetsanalysen: en multi-kriterie-analyse (MKA) basert på vektet lineær kombinasjon (VLK). Analytisk hierarkisk prosess (AHP) ble brukt som vektingsgrunnlag. Resultatene viser et høyt antall områder som egner seg godt til boligbygging innenfor bydelen. Dette med utgangspunkt i de 14 faktorene som inngår i analysen. De er fordelt på fem overordnede faktorer: helning, grunnforhold, naturfare, støyforhold, tilgjengelighet til lokalsenter, og interessekonflikter. Sammenhengende områder over 1,5 daa ble hentet ut etter egnethetsanalysen og fordelt i seks egnethetsklasser hvor klasse 6 tilsvarer høyest egnethetsgrad. Klasse 6 endte opp med 527 områder, og alle disse er plassert innenfor bydelens østlige halvdel. Dyrket mark som interessekonflikt, samt tilgjengelighet til lokalsenter via kollektivtrafikk og gange, innvirker sterkt på denne lokaliseringen. Videre ble 58 av disse områdene valgt ut som et resultat av et kvalitativt utvalg, og deres planstatus ble identifisert som et ledd i å avklare dagens byggepotensial. Av disse områdene er 20 av dem avsatt til boligformål, mens 14 områder har utvalgte deler av sitt areal innenfor boligformål. Resterende 24 områder har andre arealformål, og krever omregulering for å anvendes til boligbygging. Områdene er relativt like med utgangspunkt i faktorene som inngår i egnethetsanalysen, men utformingen, planstatusen og andre kvaliteter for områdene varierer. Til sammen kan de oppfylle ulike boligbehov for fremtiden.

Population growth in big cities demands new housing. At the same time there is a decrease in amount of available housing sites in urban areas. This requires more efficient and environmental land use. The purpose of this thesis has been to identify areas that are particularly suitable for housing within Heimdal district in Trondheim. Two main methods were applied, a location analysis and a suitability analysis. The location analysis states whether an area is suitable for housing or not based on definitive location factors, hence a binary premise according to the Samsoe-method. This excluded 53 percent of the total area in Heimdal district. Remaining areas were approximately equally distributed on the east and west side of the district. These were further analyzed in the suitability analysis, a multi-criteria evaluation (MCE) based on weighted linear combination (WLC). An analytical hierarchical process (AHP) was adapted to calculate weights. Results show a high number of suitable housing sites within the district. The results are based on 14 factors divided into five following categories: inclination, ground conditions, natural hazards, noise conditions, accessibility to local centers, and conflicts of interest. Areas over 1.5 decare were extracted from the results and further divided into six suitability classes where class 6 represents the highest amount of suitability. Class 6 consists of 537 sites, and all of them are located within the eastern half of the district. Cropland as a conflict of interest, as well as accessibility to local centers through public transport and walking, strongly influence this localization. Furthermore, 58 of these sites were selected according to a qualitative selection, and their land-use objectives were identified as part of clarifying the current building potential. Out of these sites, 20 of them are allocated for residential purposes, while 14 sites have selected parts of their area within sites for residential purposes. The remaining 24 sites have other land-use objectives, and if they were to be applied for housing purposes, they will require a change in corresponding zoning plan. All 58 sites are relatively similar according to the factors evaluated, but their design, land-use objectives and other qualities vary. Together, they can fulfill different housing needs for the future.