The Black Saint og Hans Kompositoriske Tilnærming

Abstract

Ved å utforske et utvalg av Mingus’ musikalske erfaringer – fra barndom og frem til 1955 – har denne teksten forsøkt å belyse hans kompositoriske utvikling, og sette den i sammenheng med hans kompositoriske tilnærming i The Black Saint and The Sinner Lady (1963). Gjennom Walter Van De Leurs diskusjon om Duke Ellingtons forhold til partituret forsøker teksten å vise til paralleller og ulikheter mellom Ellington og Mingus, før den ved hjelp av John Wriggles materiale om storband-konvensjoner i svingæraen forsøker å vise om første spor i albumet, “Track A – Solo Dancer”, har avvik fra eller innpass i disse.

Through exploring a selection of Mingus's musical endeavours – from his childhood and up until 1955 – this text aims to explore his development as a composer, and connect it to his approach to composition in The Black Saint and The Sinner Lady (1963). Using Walter Van De Leurs discussion of Duke Ellingtons approach to written music, this text aims to highlight their similarities and dissimilarities as composers. Lastly, John Wriggle's work on commercial big-band idioms in the Swing Era provide a standard for measure as the text analyses the first track of Black Saint, "Track A – Solo Dancer".