| dc.description.abstract | At den greske antikken er av stor betydning for vårt moderne samfunn er ikke til å nekte for. Roten til vitenskapelig tenking kan sies å begynne her og noen av de tidligste av vestens største tenkere dukker opp. Redegjørelser for metafysikk og moral som ikke har utgangspunkt i mytologi planter frøene for en moderne verdensforståelse basert på logisk tenking (Dybvig 2015, s. 12–13). Av disse grunnene er det særlig attraktivt å studere denne kulturen. Selv over to tusen år senere er ikke de innsiktene som har blitt gjort av datidens store filosofer utdaterte, men når vi skal tolke antikk litteratur står vi likevel overfor noen utfordringer:
1) Forskjellige tidsaldere – På grunn av det enorme tidsspriket har vi å gjøre med politiske og samfunnsmessige strukturer som er veldig forskjellige fra dagens.
2) Oversettelse – Utfordringer knyttet til oversettelse fra antikk gresk til vårt språk setter oss i faresonen for å feiltolke de store filosofene og legge våre egne tanker og erfaringer i munnen deres.
3) Sammenheng med den totale overleveringen – Noen personer fra fortiden har etterlatt seg enorme kvantiteter av sine skrifter mens vi har nesten ingenting bevart av andre. Vi vet imidlertid ikke om dette forholdet kan tolkes som realistisk for fortiden. I vår tolkning bør vi passe oss for å lese de overleverte skriftene isolert fra hverandre. Dessuten er mange skrifter fragmenterte på grunn av overleveringsskjebner, noe som røver fra oss muligheten til å se hele bildet.
4) Samtidssammenheng – Den generelle samfunnsmessige og politiske sammenhengen er av stor betydning. Om vi plasserer antikkens filosofer direkte inn i vårt moderne samfunn i en ureflektert tolkning av dem vil de virke grundig malplassert, og det er viktig å skjønne hvorfor. En antikk radikal liberalist kan leses som en trangsynt konservativ i dag om vi ikke er klar over hans politiske kontekst.
Jeg vil i dette essayet prøve å gjøre rede for Platons og Aristoteles’ musikkfilosofier med hensyn til de førnevnte utfordringene. Med disse faktorene i betraktning vil jeg begynne med å greie ut om Platons og Aristoteles’ moralfilosofi og epistemologi, før jeg dykker inn i noen generelle aspekter ved livet i antikkens Hellas. Noen ord må også bli sagt om et viktig gresk instrument, aulosen, siden den er av nevneverdig betydning i gresk musikkultur, og er representant for visse aspekter av antikkens musikk-konseptualisering som er vesentlige for en forståelse av hva en sammenligning med moderne sivilisasjon innebærer. Deretter fortsetter jeg til en diskusjon av primærkildene. Her drøfter jeg Platon og Aristoteles sine bemerkninger om musikk, som hovedsakelig tar sted i Platons Staten (Bok III) og Aristoteles’ Politikk (Bok VIII). Til slutt gjør jeg en diskusjon angående temaets relevans. Jeg forsøker å gjøre rede for hvorfor antikk gresk litteratur er verdt omfattende studering, og hvilken betydning det kan ha for vårt moderne samfunn. | |
| dc.description.abstract | That ancient Greece is of significant importance to our modern society is indisputable. The roots of modern thinking can be said to have its beginnings here, and some of the earliest great thinkers of the west start to emerge. Accounts for metaphysics and moral which are not rooted in mythology plant the seeds for a modern understanding of the world based on logical thinking (Dybvig 2015, pp. 12–13). For these reasons, studying this culture is particularly intriguing. Even over two thousand years after, the insights done by the great philosophers of the time are not outdated, but when we are to interpret ancient literature certain challenges face us:
1) Different historic periods – Due to the huge time gap, we are dealing with political and societal structures that are immensely different from todays.
2) Translation – Challenges regarding translation from ancient languages to our own put us in the danger zone of misinterpreting the great philosophers and putting out own thoughts and experiences into their mouths.
3) Coherence with the complete works – Some persons from the past have left behind enormous quantities of their writings, while we have almost nothing from others. We do not, however, know if this ratio can be interpreted as realistic for the past. In out interpretation, we must be weary of reading the surviving writings in isolation from each other. Moreover, many writings are fragmented due to fates suffered from handovers, which robs us from the opportunity of seeing the entire picture.
4) Contemporary coherence – The general societal and political context is of great importance. If we place the ancient philosophers directly into our modern society in an unconsidered interpretation, they will seem thoroughly out of place, and it is important to understand why. An ancient radical “liberal” can be read as a “narrow-minded conservative” today if we are not aware of his political context.
In this essay, I will attempt to explain Plato’s and Aristotle’s musical philosophies with regard to the aforementioned challenges. With these factors in consideration I will begin by looking at Plato’s and Aristotle’s respective moral philosophy and epistemology, before I’ll dive into some general aspects of life in ancient Greece. A few words must be said about an important Greek instrument, the Aulos, as it is of appreciable importance in Greek musical culture and represents a number of certain aspects of antique musical conceptualization which is critical for an understanding of what a comparison with modern civilization involves. I will continue thereafter with a discussion of the primary sources. Here I’ll discuss Plato’s and Aristotle’s remarks about music, which mainly take place in Plato’s Republic (Book III) and Aristotle’s Politics (Book VIII). Lastly, I will do a discussion on the relevance of the subject. I will attempt to explain why ancient Greek literature is worth comprehensive studying, and what significance it can have for our modern society. | |
