Sammenhengen mellom anti-FXa-aktiviteten i plasma og konsentrasjonen av legemidler som hemmer FXa

Abstract

De siste årene har bruken av nye direkte orale antikoagulerende (DOAK) legemidler økt betraktelig til forebygging av in vivo-koagulasjon. Rivaroksaban, apiksaban og edoksaban er tre av dem. Ved akutt økt blødningsrisiko er det ønskelig å kunne utrede blødningsfare hos disse pasientene. St. Olavs hospital ønsker å etablere en øyeblikkelig-hjelp analyse som kan brukes i disse tilfellene.

De mest brukte koagulasjonsanalysene, som aktivert partiell tromboplastintid (APTT) og protrombintid-internasjonal normalisert ratio (PT-INR), egner seg ikke til bestemmelse av blødningsfare ved bruk av DOAK-medikamenter. Anti-FXa-aktivitetsanalyse kan imidlertid benyttes for å undersøke koagulasjonsevne hos pasienter som tar DOAK-legemidler. Ved St. Olavs hospital benyttes en metode for å bestemme anti-FXa-aktivitet kun hos pasienter som behandles med heparin. Hensikten med prosjektet var å utrede om denne heparinkalibrerte metoden for anti-FXa-aktivitet også kan benyttes for pasienter som mottar behandling med rivaroksaban, apiksaban og edoksaban.

Plasma fra fire friske, frivillige givere ble tilsatt kjente konsentrasjoner av de tre ulike legemidlene. Hver stamløsning ble så fortynnet til fortynningsrekker som dekket hele måleområdet til analysen. Hver av disse fortynningene ble analysert tre ganger for anti-FXaaktivitet på ACL Top 750 LAS-instrumentet.

Resultatene viste at anti-FXa-aktivitet steg ved økt konsentrasjon av DOAK-legemidlene. Det ble brukt en polynom trendlinje som beste tilpasning til forholdet. Statistisk analyse av parallellene og den inter-individuelle variasjonen mellom giverne konkluderte med at presisjon og riktighet var god, og avvikene ikke var medisinsk signifikante.

Dette forsøket viste at metoden for anti-FXa-aktivitet, som St. Olavs hospital bruker til utredning av pasienter som behandles med heparin, også kan benyttes med høy grad av pålitelighet ved bestemmelse av akutt blødningsfare hos pasienter som bruker DOAK-legemidler.

In recent years the use of direct oral anticoagulants (DOACs) has increased substantially. Rivaroxaban, apixaban and edoxaban are three of them. In cases of acute increased risk of bleeding (heavy bleeding, emergency operations or suspicions of overdose) the ability to assess the risk of bleeding is medically significant. St. Olav’s Hospital has a wish to establish an analytic method useful in these circumstances.

The most widely used coagulation assays such as APTT and PT-INR are not suitable for determining the risk of substantial bleeding in patients who use DOACs. The anti-FXa activity, however, is reliable also in these patients. At St. Olav’s Hospital the anti-FXa activity is only used to determine risk of bleeding in patients treated with heparin. This project aims to evaluate if this heparin-calibrated method can be used in patients taking rivaroxaban, apixaban and edoxaban too.

Controlled concentrations of the three DOACs were added to plasma from four healthy volunteers. Each solution was then diluted with more plasma to create a series of dilutions, which together covered the whole measurement range of the assay. The anti-FXa activity of each dilution was measured three times using the ACL Top 750 LAS instrument.

The results show that the anti-FXa activity increases as the DOACs’ concentrations increase. The relationship was not linear, and a polynomial trend line was therefore used as the best approximation to the relationship. Statistical analysis of the different parallels and interindividual variation between the plasma donors concluded that the precision and accuracy was satisfactory, and the deviations were not medically significant.

The conclusion for this project showed that the method for measuring anti-FXa activity currently in use at St. Olav’s Hospital for patients treated with heparin is also reliable in determining acute risk of bleeding in patients taking DOACs.