Hvorfor er det utfordrende å utrede og diagnostisere psykiske lidelser hos mennesker med psykisk utviklingshemming?

Abstract

Dette er en bacheloroppgave i vernepleiefaglig arbeid, som en del av mitt avsluttende år ved NTNU. I løpet av mine tre år på bachelorstudiet har jeg lært mye både om mennesket, mennesket i samfunnet, hvordan legge til rette for god helse og mestring, samt medisinsk bakgrunn for å jobbe innenfor dette fagfeltet. På kort og godt kan man vel si at dette er en blanding av sosialfaglig og helsefaglig arbeid. I denne oppgaven har jeg valgt å belyse problemstillingen; «hvorfor er det utfordrende å utrede og å diagnostisere psykiske lidelser hos mennesker med psykisk utviklingshemming?» sett i lys av fem forskningsartikler, i tillegg til utvalgt litteratur.

Jeg har reflektert over problemstillingen både på individnivå, så vel som gruppenivå og samfunnsnivå. På individnivå i form av at jeg har sett på forutsetninger og begrensninger hos det enkelte menneske, på gruppenivå i form av å se på statistikk i utvalgsgrupper og at jeg har hatt to ulike tilnærminger til temaet sett i lys av angstrelaterte lidelser og personlighetsforstyrrelser. På samfunnsnivå har jeg forsøkt å finne årsaker til at det generelt sett er utfordrende å anvende seg av dagens diagnostikkverktøy.

Problemstillingen som jeg har valgt å legge til grunn for denne oppgaven, kom som en følge av min interesse for dette faget, samt at jeg har noe erfaring fra det å jobbe med personer som har psykisk utviklingshemming, så vel som psykiske lidelser. Det interesserer meg å se på årsaker til at vi kan være «redde» for en sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse, men at vi så fort vi har en diagnose på det, eller et navn på det, ikke er så redde for det likevel. Det er en årsak til at vedkommende sa det han sa, eller gjorde det hun gjorde. Det å møte et menneske der man er, krever samhandling. Samhandling krever i sin tur at man kan forstå, eller har forståelse, for den andres kognitive tankemønster og handlingsmønster. Å forstå atferd og hva det skyldes er derfor viktig i det sosiale rom. For meg viser dette særlig viktigheten av å kunne skille mellom sykdom og funksjonsnedsettelse.

Diskusjonen i denne oppgaven handler om hvilke faktorer som kan ligge til grunne for problematisk diagnostisering av psykiske lidelser hos personer med psykisk utviklingshemming. Disse faktorene er blant annet diagnostisk overskygging, språk- og kommunikasjonsproblemer, og diagnostiseringsverktøy som ikke tar flere målbare faktorer i betraktning.

This is a bachelor thesis in social work, as part of my final year at NTNU. During my three years at the bachelor ́s program, I have learned a lot about the human being, the human being in society, how to facilitate good health and care, and finally medical background for working in this field. In short, one can say that this is a mixture of social work and health care work. In this thesis I have chosen to elucidate the topic question; “Why is it challenging to study and diagnose mental disorders in people with intellectual disability?” in the light of five research articles, as well as selected literature.

I have reflected on the issue both at the individual level, as well as at the group and societal level. At the individual level in the form of having looked at the prerequisites and limitations of the individual person, at the group level in the form of looking at statistics in sample groups and that I have had two different approaches to the topic seen in light of anxiety- related disorders and personality disorders. At societal level, I have tried to find reasons why it is generally challenging to apply the current diagnostic tools.

The topic question I have chosen to form the basis for this thesis came as a result of my interest in this topic, and that I have some experience from working with people who have intellectual disability as well as mental disorders. I am interested to look at the reasons why we may be “scared” of an illness, injury or disability, but as soon as we have a diagnosis of it, or a name for it, we are not so scared of it anyway. There is a reason why he said what he said, or she did what she did. Meeting a person where they are, requires interaction. Interaction, in turn, requires that one can understand, or have understanding of, the other part ́s cognitive thought pattern and pattern of action. Understanding behavior and what it is due to is therefore important in the social space. For me, this shows in particular the importance of being able to distinguish disorder from disability.

The discussion in this thesis revolves around which factors can cause the diagnosing of mental disorders in people with intellectual disability to be problematic. These factors include diagnostic overshadowing, language and communication issues, and diagnostic tools that do not take more measurable factors into account.