Potensielle konsekvenser ved avkriminalisering av narkotika i Norge

Abstract

På 1980- og 90-tallet økte antallet rusavhengige i Portugal, og dette utgjorde et stort helseproblem. Som konsekvens av dette avkriminaliserte Portugal narkotika i 2001. Noen år etter avkriminaliseringen opplever Portugal en økning av personer i rusbehandling, rusmisbrukere smittet av hepatitt, HIV og tuberkulose har gått ned, og landet har lavere utgifter til narkotikaovertredelser. I tillegg til å avkriminalisere narkotika har landet innført en rekke tiltak som hjelper de rusavhengige. Denne oppgaven diskuterer hvilken betydning avkriminalisering av narkotika vil ha for personer med rusavhengighet, og hvordan dette vil påvirke vernepleierens arbeid. For å besvare problemstillingen diskuterer oppgaven hvordan avkriminalisering og rusreform kan ha betydning for rusavhengige i Norge. Begrepene stigma og stemplingsteori er her sentrale. Oppgaven diskuterer også konsekvensen av dagens politikk og vurderer behovet for en evidensbasert ruspolitikk. Avslutningsvis diskuteres hvordan avkriminalisering av rus kan gjøre det lettere for vernepleieren å legge til rette til en recovery-prosess sammen med brukeren. Jeg antar at en avkriminalisering av narkotika i Norge vil gjøre det lettere for rusavhengige å oppsøke hjelp og det vil knyttes mindre stigma til diagnosen. I tillegg vil trolig rettsvesenet redusere sine utgifter knyttet til rusproblematikk, og vernepleieren vil lettere ha en recoverybasert tilnærming til brukerne.

In the 1980s and 90s, the number of drug addicts in Portugal increased and this posed a major health problem. As a consequence, Portugal decriminalized drugs in 2001. A few years after the decriminalization, Portugal is experiencing an increase in people in recovery, the number of substance users infected with hepatitis, HIV and tuberculosis have declined, and the country has lower drug offenses. In addition to decriminalization of drugs, the country has introduced a number of measures to help the addicts. This task discusses what importance decriminalization of drugs will have for people with addictions, and how this will affect the health care professional's work. In order to answer the problem, this paper discusses how decriminalization and drug reform can have an impact on addicts in Norway. The terms stigma and stamping theory are central here. The thesis also discusses the consequences of current policy and considers the need for an evidence-based drug policy. Finally, it is discussed how decriminalization of drugs can make it easier for the health services to facilitate a recovery process with the user. The paper concludes that decriminalization of drugs in Norway will make it easier for addicts to seek help and there will be less stigma attached to the diagnosis. In addition, the judiciary is likely to reduce its expenses related to substance abuse, and the healthcare provider will more easily have a recovery-based approach to users.