Enslige mindreårige flyktningers psykiske helse og deres behov for traumebevisst omsorg

Abstract

Bakgrunn: Europa har de siste årene vært rammet av en pågående flyktningkrise, og Norge er ett av mange land som opplever immigrasjon. Enslige mindreårige flyktninger er den mest sårbare og utsatte gruppen flyktninger. Flukten innebærer tap og adskillelse fra omsorgspersoner samt traumatiske opplevelser. Dette medfører traumereaksjoner og psykiske lidelser, som hos mange forblir både langvarige og stabile. Måten de blir møtt har betydning for deres videre psykiske helse, og det er viktig å møte de på en måte som forebygger ny traumatisering.

Hensikt: Hensikt med studien er å undersøke hvordan traumebevisst omsorg kan benyttes i møte med enslige mindreårige flyktninger i bosettingsfasen for å ivareta deres behov for omsorg.

Metode: I denne studien er litteraturstudie benyttet som metode. Gjennom søking i ulike databaser ble fem vitenskapelige forskningsartikler utvalgt til å belyse problemstillingen.

Resultat: Det ble identifisert to tema av betydning i omsorgen som gis til enslige mindreårige flyktninger i bosettingsfasen: 1. Trygghet, tillit og relasjon 2. Daglige stressorer og affektregulering Enslige mindreårige flyktninger og omsorgsarbeidere fremhever viktigheten av trygge og tillitsfulle relasjoner i møtene, noe som er avgjørende for den psykiske helsen. Da daglige stressorer øker etter bosetting blir det viktig å forstå, samregulere og bekrefte enslige mindreårige flyktningers følelser og reaksjoner.

Konklusjon: Tilnærmingen traumebevisst omsorg gir omsorgsgivere forståelse for enslige mindreårige flyktningers traumatiske erfaringer, og kan gjennom fokus på å bygge tillitt, fremme trygge og gode relasjoner. Fordi daglige stressorer øker etter bosetting og traumereaksjonene kommer, blir traumebevisst omsorg et nyttig verktøy i arbeid med affektregulering. Dette gjennom selvreflekterte omsorgspersoner som møter enslige mindreårige flyktninger med forståelse, anerkjennelse og på en konstruktiv måte. Dette forebygger ytterligere traumatisering.

Nøkkelord: Enslige mindreårige flyktninger, traumebevisst omsorg, psykisk helse, traumer

Background: Europe has in the last few days been hit by an ongoing refugee crisis, and Norway is one of many countries who is experiencing immigration. Unaccompanied refugee minors is the most vulnerable and exposed group of refugees. The escape entails loss and separation from caregivers and traumatic experiences. This leads to trauma reactions and mental health disorders, that for some remains protracted and stable. The way they are met has importance for their further mental health, and it is important to meet them in a way that prevents new traumatization.

Aim: The aim of the study is is to examine how trauma-informed care can be used in the meeting with unaccompanied refugee minors in the settlement phase to take care of their need for care. Method: In this study a literature study was conducted as a method. Through searching in different databases five scientific research papers was selected to elucidate the research question.

Results: It was identified two themes of importance in the care that is given to unaccompanied refugee minors in the settlement phase: 1. Safety, trust and relationship 2. Daily stressors and affect regulation Unaccompanied refugee minors and care workers highlights the importance of safe and trusting relationships in the meetings, something that is crucial for the mental health. Because daily stressors are increasing after settlement it is important to understand, co-regulate and confirm unaccompanied refugee minors feelings and reactions.

Conclusion: Trauma-informed care as an approach gives caregivers understanding about unaccompanied refugee minors traumatic experiences, and can therefore through focus in building trust, promote safe and good relationships. Because daily stressors are increasing after settlement and trauma reactions occurs, trauma-informed care becomes a useful tool in working with affect regulation. This through self- reflecting care workers who are meeting unaccompanied refugee minors with understanding, recognition and in a constructive way. This prevents additional traumatization.

Keywords: Unaccompanied refugee minors, trauma-informed care, mental health, trauma