Kan grunnprinsippene i traumebevisst omsorg utgjøre en relevant tilnærmingsmetode i møte med barn og unge med psykisk utviklingshemming og utfordrende atferd?

Abstract

Hensikt: Hensikten med denne bacheloroppgaven er å tilegne meg mer kunnskap om forekomsten av utfordrende atferd hos barn og unge med psykisk utviklingshemming, og undersøke om hvorvidt tilnærmingsmetoden traumebevisst omsorg kan brukes som et verktøy i møte med dem.

Metode: Dette er en systematisk litteraturstudie som tar utgangspunkt i fem kvantitative og kvalitative forskningsartikler og ser disse i lyset av relevant teori.

Resultater: Utfordrende atferd er utbredt blant barn og unge med psykisk utviklingshemming, og risikofaktorene innebærer alt fra traumatiske opplevelser til alder, kjønn, begrensede kommunikasjonsferdigheter og grad av utviklingshemming. Trygghet er grunnleggende for barn og unges mentale utvikling, og opplevelsen av trygghet henger sammen med relasjon og tilknytning. En god relasjon skapes gjennom gjensidig forståelse, tillit og trygghet. Emosjonsregulering er en tillært egenskap vi utvikler gjennom samspill med andre, men noen trenger bistand utenfra for å regulere sine emosjoner og affekter.

Konklusjon: Grunnprinsippene i traumebevisst omsorg er relevante tilnærmingsmetoder overfor barn og unge med utfordrende atferd, hovedsakelig fordi de tar utgangspunkt i grunnleggende behov som opplevelsen av trygghet, tilknytning og gode relasjoner, og bistand med å regulere egne emosjoner og affekter.

Aim: The aim of this thesis is to gain more knowledge about the occurrence of challenging behaviour in children and adolescents with an intellectual disability, and to examine whether trauma-informed care can be used as a tool when approaching them.

Method: This is a systematic literature study that is based on five quantitative and qualitative research articles with comparisons against relevant literature.

Results: Challenging behaviour is widespread among children and adolescents with intellectual disabilities, and risk factors include everything from traumatic experiences to age, gender, limited communication skills and the degree of the intellectual disability. Security is an essential part of children’s and adolescents’ mental development, and their experience of security is linked to relations and attachment. A good relationship is created through mutual understanding, trust and security. Being able to regulate one’s own emotions is a skill that is acquired and developed through interacting with others, but there are some that require external assistance to regulate their own emotions.

Conclusion: The principles of trauma-informed care are relevant to use as approach methods to children and adolescents, mainly because they are based on fundamental needs such as the experience of security, attachment and good relationships, and assistance in regulating one’s own emotions.