Menneskets beste venn. Hunden som helsefremmer for beboere med demens på sykehjem.

Abstract

Denne bacheloroppgaven bygger på en litteraturstudie som besvarer hvordan dyreassisterte intervensjoner (DAI) med hund fremmer fysisk og psykisk helse samt øker livskvaliteten for beboere med demens på sykehjem. De fem forskningsartiklene som ligger til grunn for denne oppgaven konkluderer med at dyreassisterte intervensjoner er et godt supplement til ordinær behandling og at dyreassistert intervensjon er et voksende fagfelt både i Norge og internasjonalt. Områder som påvirkes positivt av DAI er sosial interaksjon, verbalt og nonverbalt språk, minnearbeid, nedgang i depresjon, frigjørelse av oksytocin i blodet, bedret selvfølelse, mestring og økt livskvalitet. Disse helseeffektene er tydeligst på kort sikt, og det fremkommer at det enda behøves ytterlige forskning på langtidseffekter av DAI.

The aim of this literature study was to examine how animal assisted intervention (AAI) with dogs can contribute to positive behavioural, physical and psychological health effects and enhance quality of life for residents with dementia in nursing homes. The five scientific articles in this study conclude that animal assisted intervention may have a major importance in promoting social interaction, verbal and non- verbal language, elicit old memories, reduce depression, increase oxytocin levels in the blood and contribute to more self- confidence, joy, well-being and better quality of life. These health effects are strongest in short term measurements, and it is a further need to examine the long-term health effects. Animal assisted intervention is therefore a good supplement to ordinary treatment for people with dementia in nursing homes, and a growing scientific area both in Norway and internationally.