| dc.description.abstract | Den økende arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa siden EU- utvidelsen i 2004, førte til en større bruk av utenlandsk arbeidskraft på norske byggeplasser. I dag jobber det 42.556 arbeidsinnvandrere i byggebransjen, der 27.853 av disse kommer fra Polen. Østeuropeere er derfor den gruppen oppgaven fokuserer mest på. Ved bruk av kvalitative undersøkelser, har det blitt kartlagt hvordan flerkulturell arbeidskraft påvirker arbeidet på norske byggeplasser, og hvilke utfordringer og muligheter som følger med dette. Med hjelp av Consto AS, er det gjennomført intervjuer med 12 ulike informanter som har svart på spørsmål om underliggende temaer som språk, kultur, arbeidsmiljø, kontraktssituasjon og HMS. I drøftingen vår har vi også diskutert mulighetene for å forbedre dagens situasjon.
På byggeplassen blir engelsk som regel brukt som felles språk for de norske og utenlandske håndverkerne. Mange av de norske informantene mente at språkkunnskapene var noe lavere hos de utenlandske håndverkerne enn hos de norske, og mente at dette kunne skape utfordringer. Men dette er ingen av partenes morsmål, og ofte kunne engelsken være dårlig på begge sider. En vanlig praksis på mange byggeplasser, er å ha én i hvert arbeidslag som snakker tilstrekkelig norsk eller engelsk for å kunne kommunisere med ledelsen, og videreføre viktige beskjeder til håndverkerne på sitt morsmål.
Det er ikke alltid man kan gå gjennom arbeidslagets mest språkkyndige. Flere av informantene som jobber som leder pekte på forskjellen med å gi instrukser og beskjeder til nordmenn, kontra de utenlandske håndverkerne. En informant følte de utenlandske arbeiderne hadde en forventning om at han som leder skulle si «gjør det sånn, ingen spørsmål, sett i gang.». Dette henger sammen med forskjellen i maktdistanse mellom Norge og de østeuropeiske landene. Der nordmennene er vant til en flatere modell som er åpen for innspill og tilbakemeldinger til ledelsen, er håndverkerne fra Øst-Europa mer vant til en autoritær og direkte lederstil.
Mange av informantene, både av de norske lederne og de utenlandske håndverkerne, snakket og om den kjente «ja,ja» problematikken, og hvordan dette skapte mye frustrasjon for mellomlederne. De utenlandske håndverkerne har en tendens til å svare «ja,ja» når de får presentert en oppgave fra en leder, uansett om de ikke har forstått hva som skal gjøres eller ikke. Det kan være flere grunner til dette. De utenlandske håndverkerne kan være redde for å vise at de ikke forstår oppgaven som blir gitt, og frykten for å miste jobben ble trukket fram av enkelte informanter.
HMS-arbeidet til de utenlandske håndverkerne ble beskrevet som noe dårligere, sammenlignet med hos de norske. Det virker som at fokuset på dette ikke står like sterkt i Øst-Europa, hverken i loven eller i byggekulturen. Når de utenlandske håndverkerne kommer til Norge, kan det ta lang tid før de er kjent med byggeplassens normer og regler knyttet til dette. Det ble òg dratt frem av flere informanter at dette er noe som blir bedre over tid, og at det virket som at gode rollemodeller var noe som hjalp. En polsk informant mente at HMS-fokuset hjemme i Polen hadde blitt bedre på grunn av at de polske arbeiderne returnerer, og stiller strengere krav til arbeidsgiveren sin.
Et viktig skille hos de utenlandske håndverkerne, er skillet mellom fast ansatt og innleid arbeidskraft. Mange av utfordringene som er nevnt over, ser vi er sterkere hos de utenlandske håndverkerne som er leid inn via bemanningsbyrå. Dette kan komme av at de mest sannsynlig kan språket dårligere, har mindre erfaring fra den norske byggebransjen, og derfor ikke har blitt fast ansatt. Men det kan òg komme av at innleide har en større jobbusikkerhet, og med det får andre insentiver og et annet press for å prestere.
Tilslutt har vi valgt å nevne noen av oppgavens viktigste og mest dekkende momenter:
Språk er dratt frem som hovedproblemet av nesten alle, og mangelen på språkkunnskaper skaper eller forsterker mange av de andre utfordringene.
En større frykt for å miste jobben, sammen med en større maktdistanse, er med på å skape en del uønsket atferd, som «ja,ja»-problematikken og dårligere kommunikasjon mellom ledelsen og de utenlandske innleide håndverkerne.
Ved mange av utfordringene spiller skillet mellom fast ansatt og innleid en stor rolle.
De fleste syns det går relativt fint, og mener det ikke skaper veldig store utfordringer.
Det har blitt bedre de siste årene, særlig rundt språk, med krav om gode språkkunnskaper til minst én i arbeidslaget, samt bedre engelskkunnskaper blant de unge. Denne utviklingen vil antageligvis fortsette, med enda bedre engelskkunnskaper. | |
| dc.description.abstract | The increasing labour migration from Eastern Europe since the EU-expansion of 2004, led to more extensive use of foreign labour on Norwegian construction sites. Today, 42.556 migrant workers are employed in the construction industry, which of 27.853 are Polish. Because of this, Eastern Europeans are our main focus. We have researched how multicultural labour affect Norwegian construction sites, and what challenges and opportunities it creates. With the help of Consto Nord AS, we have conducted interviews with 12 different informants, who’ve answered questions concerning themes such as language, culture, working environment, contract situation and HSE. We have also discussed possibilities to improve today’s situation.
The common language for the Norwegian and foreign craftsmen on the construction site is English. Several Norwegian craftsmen said the foreigner`s language skills was poor, and claimed that this could create challenges. English is not anyone`s mother tongue, and very often, the English could be bad from both ends. A common practice on many construction sites, is to have one person in each team that speaks sufficient Norwegian or English that can communicate with the management, and then pass the messages on to the team on their own language.
The management cannot always go through the team`s interpreter. Several of our informants that worked as a leader pointed out the difference in giving instructions and messages to the Norwegian workers, compared to the foreigners. One informant felt that the foreign craftsmen had an expectation of how he as a leader should command: “do it this way, no questions, get to work”. This is interrelated with the power gap difference between Norway and the Eastern European countries. As the Norwegians are used to a flat working structure that allows questions and feedbacks to the management, the craftsmen from Eastern Europe are used to a leadership with more authority and direct orders.
Among both leaders and craftsmen, many informants spoke of the well-known “yes,yes”-problem, and how this created frustration for the middle managers. The foreign craftsmen often answer “yes, yes” when presented with a task from a manager, whether they’ve understood the task or not. There can be several reasons for this. They can be afraid to reveal they do not understand the task they’ve been given, and a fear of losing their job was highlighted by some informants.
The foreign craftsmen was described as less concerned with HSE, compared to the Norwegians. It seems there is less focus on HSE in Eastern Europe, both in law and culture. After arriving in Norway, it can take considerable amounts of time to become familiar with the construction sites norms and rules. It was also pointed out by several informants, that HSE improves in time, and good role models helped. A Polish informant thought there had been an increased focus on HSE in Poland, due to workers returning from work in other countries demanding it.
An important difference separating the foreign craftsmen, is the difference between full time employees and hired labour. Many challenges that are mentioned above, occur stronger for the foreign craftsmen that are hired by staffing agencies. The reason for this, might be their lack of language skills, less experience from the Norwegian construction industry, which is important when you want a full time job. Another reason could be that the hired labour will experience more job insecurity, and will for that reason get different incentives for work and a higher pressure to perform.
Finally, we want to present this bachelor thesis`s most important and covering aspects:
Language is mentioned by most as the main challenge, and the lack of this creates or enlarges a lot of the other challenges.
A greater fear of losing the job, alongside the bigger power gap, contributes to create unwanted behavior, like the “yes,yes” problem, and bad communication between the management and the foreign hired in craftsmen.
Most informants think it works relatively well, and don’t create too big of a challenge
Things have improved over the last few years, especially in regards to language, with demands of good language skills from least one in every team, and improving English knowledge amongst the younger generation. This development will probably continue, with even better English skills. | |
