dc.contributor.advisor | Vesterdal, Knut | |
dc.contributor.author | Nybø, Malene Luise Langelandsvik | |
dc.date.accessioned | 2019-08-23T14:09:07Z | |
dc.date.available | 2019-08-23T14:09:07Z | |
dc.date.issued | 2019 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2610422 | |
dc.description.abstract | De siste årene har det blitt satt mer fokus på hatytringer i skolen, og hvor skadelig dette kan
være. Forebyggende arbeid mot hatytringer i samfunnsfag har blitt forsket lite på, og dette er
noe av bakgrunnen for dette masterprosjektet. Denne oppgaven ser på hvordan
samfunnsfagslærere på ungdomskolen forebygger hatytringer i klasserommet. Dembra er et
prosjekt som har satt fokus på hatytringer i skolen. Jeg har i den forbindelse også undersøkt
hvilken effekt dette prosjektet har med tanke på å forebygge hatytringer i samfunnsfag. I denne
undersøkelsen har jeg brukt kvalitativ metode, og intervjuet åtte samfunnsfagslærere på
ungdomstrinnet i Trøndelag fylke. Fire av disse informantene er tilknyttet dembra-prosjektet.
Masterprosjektets problemstilling er: Hvordan forebygger samfunnsfagslærere på
ungdomstrinnet hatytringer i klasserommet?
Det har i tillegg blitt utarbeidet fire forskningsspørsmål for å besvare problemstillingen:
1. Hvilken type hatytringer er samfunnsfagslærerne opptatt av?
2. På hvilken måte snakker samfunnsfagslærerne om det flerkulturelle samfunnet, og
«oss» og «dem» i det forebyggende arbeidet mot hatytringer?
3. Hvordan brukes menneskerettigheter i det forebyggende arbeidet mot hatytringer, og
ytringsfrihetens grenser?
4. Hvordan har dembra-prosjektet påvirket arbeidet mot hatytringer hos
samfunnsfagslærerne?
Studien viser i all hovedsak at det er varierende hva samfunnsfagslærerne legger vekt på når
de skal forebygge hatytringer i klasserommet. Dette tyder på at det forebyggende arbeidet mot
hatytringer ikke har en tydelig plass i samfunnsfagundervisningen. Mens noen av lærerne
foretrekker å bruke mest tid på det flerkulturelle samfunnet for å belyse hatytringer, velger
andre å se på menneskerettigheter. Unisont for alle samfunnsfagslærerne er bruk av samtale i
samfunnsfagundervisningen for å forebygge hatytringer i klasserommet. Diskusjon ble brukt
hyppigst for å sette søkelys på hatytringer. Etter denne studien ser jeg i aller høyeste grad
hvilken verdi det er å utarbeide tydelige retningslinjer for hvordan man kan bruke
samfunnsfag til å forebygge at hatytringer i skolen oppstår. Dembra-prosjektet har også hatt
varierende virkning på lærerne i det forebyggende arbeidet. De fleste lærerne forteller at de
ser prosjektets potensiale, men på grunn av lite informasjon og tid blir det i brukt i mindre
grad. | |
dc.description.abstract | In recent years the focus on hate speech in schools have increased, and how harmful this can
be. Research of preventive work against hate utterances in social studies is limited, which is
part of the reason for this master project. This paper focuses on how social study teachers in
secondary school prevents hate utterances in the classroom. Dembra is a project which has
increased the focus on hate speech in schools. Based on that, I have examined which effect this
project has regarding work on preventing hate speech in social studies. In this research I have
used a qualitative method and interviewed eight social study teachers in secondary schools in
Trøndelag fylke. Four of these teachers are related to the Dembra project. The research question
for this master project is: How does social study teachers prevent hate speech in the classroom
in secondary schools?
Four additional research questions have been developed to assist in answering the main research
question:
1. What kind of hate speech concerns social study teachers the most?
2. How does social study teachers discuss the multicultural society, and “us” and “them”
in preventive work against hate speech?
3. In what way are human rights applied in the preventive work against hate speech, and
limits regarding freedom of speech?
4. In what way has the Dembra project affected work against hate speech among social
study teachers?
The study mainly shows that it may vary what social science teachers emphasize when
preventing hate speech in the classroom. This shows that preventative work against hate speech
does not have a clear place in the social science education. While some of the teachers prefer
to use most of their time on the multi-cultural society to showcase hate utterances, others choose
to showcase human rights. Common for every social science teacher is the usage of
conversation in the social science education to prevent hate utterances in the classroom.
Discussion was most commonly used to showcase hate speech. After this study, I see that it has
great value to develop guidelines for how to use social studies to prevent hate speech to appear
in school. The Dembra-project have also had variating effect on the teachers in the preventative
work. Most teachers say that they see the projects potential, but because of lack of information
and time it is used to a lesser extent. | |
dc.language | nob | |
dc.publisher | NTNU | |
dc.title | Hatytringer i samfunnsfag - et langsiktig holdningsarbeid og brannslukking | |
dc.type | Master thesis | |