Perspektiver på krisepedagogikkens plass i skolen

Abstract

Perspektiver på krisepedagogikkens plass i skolen er et spennende tema. For å undersøke dette nærmere valgte jeg å gå for problemstillingen: hvordan lærere bruker krisepregede nyheter i undervisningen. Jeg valgte å undersøke dette fordi vi lever i en verden hvor nyheter er mer tilgjengelig enn noen sinne. Det gjør at verdens elendighet når våre elever hele tiden. Hvordan lærere forholder seg til tematikken er dermed svært viktig. I oppgaven har jeg innhentet tidligere forskning på hvordan kriser brukes i skolen og hvordan en lærer kan legge opp undervisning rundt krisepregede nyheter. Det er også inkludert teori som belyser viktige momenter ved krisepedagogikken og hvorfor det er viktig at arbeidet med bearbeidelse skjer på skolearenaen. Metoden jeg valgte var kvalitative intervju. Her valgte jeg å intervjue tre lærere for å finne ut hvordan de bruker krisepregede nyheter i sin undervisning. Intervju kunne gi meg refleksjoner i større grad enn andre forskningsmetoder og ble derfor sett på som hensiktsmessig. Disse intervjuene viste at det er stor variasjon i hvordan lærere forholder seg til krisepedagogikk, og hvordan de bruker krisepregede nyheter i undervisningen. Jeg ser at det er en mangel på beredskapsplaner i sektoren, og det vil derfor være viktig at sektoren kollektivt tar tak for å hjelpe lærere slik at de står rustet til å håndtere krisepregede nyheter i skolen og gi elevene et faglig relevant og oppdatert læringsutbytte.

Perspectives on crisis education's place in school is an exciting topic. To investigate this more closely, I chose to go for the problem: how teachers use crisis-prone news in the teaching. I chose to investigate this because we live in a world where news is more accessible than ever. This means that the world's misery reaches our students all the time. How teachers relate to the theme is therefore very important. In the thesis I have obtained previous research on how crises are used in school and how a teacher can put up teaching about crisis-prone news. It is also included theory that highlights important aspects of crisis education and why it is important that the work on processing takes place on the school grounds. The method I chose was qualitative interview. Here I chose to interview three teachers to find out how they use crisis-prone news in their teaching. Interviews could give me reflections to a greater extent than other research methods and were therefore considered appropriate. These interviews showed that there is great variation in how teachers relate to crisis education, and how they use crisis-prone news in the teaching. I see that there is a shortage of contingency plans in the sector, and it is therefore important that the sector collectively seeks to help teachers so that they are able to handle crisis-prone news in school and provide students with relevant and up-to-date learning outcomes.