Inkludering av minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge

Abstract

Denne oppgaven vil besvare problemstillingen Hvordan legger kunst og håndverkslærere på en ungdomsskole i Norge med mottaksklasse til rette for inkludering av minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge? Her er fokuset på inkludering i og gjennom faget kunst og håndverk i fagets timer. For å besvare problemstillingen ble kvalitativ metode brukt og intervju av tre kunst- og håndverkslærere gjennomført. Funnene ble analysert og kategorisert i ettertid. I denne oppgaven vil begreper som inkludering, minoritetsspråklige elever med kort botid, samt problemorientert- og ressursorientert syn bli gjort rede for. Videre blir det belyst hva lærerne gjør for å tilrettelegge for inkludering. Noen av de mest sentrale funnene i denne oppgaven viser at lærerne tilrettelegger mest i henhold til språket. Det kom også frem flere rammefaktorer de opplever som begrensende i sitt arbeid med inkludering av elevgruppen. Denne oppgaven kan indikere at det er vanskelig for lærere i ordinær klasse å inkludere andrespråkperspektiver i opplæringen. Oppgaven kan videre tyde på at det er behov for en holdningsendring i skolesystemet og i samfunnet generelt.

This thesis seek to answer the following research question: How does arts and craft teachers on a secondary school in Norway with a reception class, facilitate inclusion of minority students who has lived a short time in Norway? The focus is on how arts and crafts can be used to include the students in the hours of the course. To answer this research question a qualitative interview with three arts and craft teachers were completed. The findings were later analyzed and categorized. In this thesis concepts like inclusion, minority students who have lived in Norway a short time, and problem oriented and resource-oriented view will be accounted for. It will be explained what the teachers did to facilitate inclusion in their classrooms. Some of the findings in this thesis show that teachers first and foremost tried to customize for the language. Several factors the teachers experienced as limiting in their work with inclusion is also a relevant findings. This thesis can indicate that it is difficult for teachers in the ordinary classroom to include different language perspectives in their way of teaching. The thesis may further indicate that there is a need for a change of attitude in the school system and in society in general.