Å endre et destruktivt klassemiljø

Abstract

Denne bacheloroppgaven undersøker hvordan norske ungdomsskolelærere jobber for å endre destruktive klassemiljøer. Oppgaven er en kasusstudie, basert på kvalitative intervjuer av to ungdomsskolelærere. Ved hjelp av resultatene fra de to intervjuene, samt relevant teori og forskning, forsøker jeg å gi svar på studiens problemstilling: Hvilke tiltak igangsetter to lærere for å forbedre miljøet i en 8.klasse, og hvordan opplever de tiltakene?

Tiltakene som ble satt i gang for å bedre miljøet i informantenes klasse, var skriftlige advarsler på tavla, relasjonsbyggende arbeid og samarbeidsbord. De skriftlige advarslene på tavla gikk ut på å skrive opp elevenes navn dersom de brøt én av klassens tre ekstra viktige regler, kalt fokuspunkter. Dersom en elev ikke endret atferden sin etter én advarsel, ble navnet strøket ut og eleven fikk anmerkning. Det relasjonsbyggende arbeidet gikk ut på å bedre lærer/elev-, og elev/elev-relasjonene på trinnet. I den sammenheng ble det gjennomført kartlegginger og holdningsendrende arbeid. Samarbeidsbord var det tredje tiltaket. Fire og fire elever ble plassert ved samme bord, og hver måned endret lærerne hvem som satt sammen.

Informantene opplevde tiltakene nokså likt. Begge kunne merke positive forandringer på klassemiljøet da de sammenlignet tilstanden i mars med tilstanden ved starten av skoleåret. Allikevel mente de to lærerne at de ikke var helt i mål, og at de måtte fortsette det viktige arbeidet med å skape et godt og trygt klassemiljø.

The purpose of this study was to examine how Norwegian teachers deal with destructive classroom climates. This is a case study based on qualitative interviews with two lower secondary school teachers. Through the interviews, relevant theory and research I try to answer the research topic: Which approaches are initiated by two lower secondary school teachers to improve an unfortunate classroom climate, and how does the teachers perceive the approaches?

The approaches chosen to improve the classroom climate were written warnings on the blackboard, relationship building and collaboration desks. If the pupils broke one of the main classroom rules, they would get a written warning on the blackboard. Provided that the pupil didn’t change their behavior, he or she would get an official warning (a punitive response recording bad behavior, in Norwegian known as an “anmerkning”). To build relationships the two teachers conducted surveys and discussed school-relevant cases with the pupils. Collaboration desks were the last approach used. Four pupils were placed at each table, and the composition of pupils were changed each month by the teachers.

The two teachers perceived the approaches quite similarly. Both could notice positive changes when comparing the classroom environment in March to how it had been at the beginning of the school year. Nevertheless, the teachers wanted to continue working towards creating a safe classroom climate.