Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorMatre, Synnøve
dc.contributor.advisorSamoilow, Tatjana Kielland
dc.contributor.authorSmedbråten, Tonje Lien
dc.date.accessioned2019-08-23T14:07:52Z
dc.date.available2019-08-23T14:07:52Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2610312
dc.description.abstractSammendrag I denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan tre grupper med tiendeklasseelever samtaler om, og skaper mening ut av, den ambivalente grafiske romanen Dagen vi drømte om, for å få større innsikt i samtalens potensial som læringsstrategi. Studien kombinerer trekk fra kasusstudier og pedagogisk designforskning. Undervisningsopplegget som presenteres har elevstyrte gruppesamtaler som den viktigste læringsaktiviteten. Problemstillingen for oppgaven er: Hva kjennetegner samtaler om den grafiske romanen Dagen vi drømte om i tre grupper med tiendeklasseelever, og i hvilken grad åpner disse samtalene opp for en bredere tolkning og forståelse av romanen? Problemstillingen besvares ved at jeg først presenterer en oversiktsanalyse av de tre utvalgte samtalene med fokus på rollefordeling og deltakerstrukturer samt spørsmålstyper. Deretter gjør jeg en næranalyse av utvalgte samtaleutdrag for å undersøke hvordan deltakerne utdyper og utvikler ulike temaer fra den grafiske romanen. I analysene støtter jeg meg til begrep og teori fra Linell og Gustavsson (1987), Matre (2000) og Svennevig (2000). Jeg benytter også Mercer (2000) sin beskrivelse av kumulative, disputtpregede og eksplorerende samtaler. Funnene fra analysene blir drøftet opp mot teori om felles meningsskaping og dialog (Vygotskij, 1934/2001; Bakhtin, 1953/2005; Mercer, 2000). I tillegg bruker jeg utvalgte begrep fra hermeneutikken for å beskrive hvordan deltakerne veksler mellom deler og helhet av teksten i meningsskapingsprosessen. Datamaterialet illustrerer at elevgruppene samtaler på svært ulike måter, og velger ulike strategier for å tolke og forstå den grafiske romanen. De gruppene som går inn i det dialogiske rommet (Wegerif, 2011, s.180), der den kollektive meningsskapingsprosessen blir viktigere enn å hevde sine egne individuelle meninger, ser ut til å nå en bredere tolkning og forståelse av den grafiske romanen. Disse samtalene har flere utforskende og kumulative trekk. Den gruppa som i mindre grad evner å utvikle mening i fellesskap, gir færre adekvate responser og tematiske utdypninger, og lytter mindre til hverandre. Disse elevene oppnår en mer begrenset tolkning og forståelse av den litterære teksten, og deres samtale har flere disputtpregede trekk. Ulikhetene mellom de tre samtalene i datamaterialet, illustrerer en stor didaktisk utfordring i norske klasserom. Oppgaven skisserer muligheter for bedre utnyttelse av samtalens læringspotensial, inkludert eksplisitt samtaleopplæring og bevisstgjøring rundt samtalen som læringsstrategi.
dc.description.abstractAbstract This master thesis study how three groups of tenth grade students converse and extract meaning from the ambivalent graphic novel Dagen vi drømte om to gain increased insight in dialogues’ potential as a learning strategy. The work combines features from case studies and educational design research. The presented educational approach primarily targets group dialogues controlled by the students. The thesis targets the following research problem: What characterizes dialogues about the graphic novel Dagen vi drømte om by three groups of tenth grade students, and to what extent do these dialogues contribute to a deeper interpretation and understanding of the novel? The thesis addresses the research problem by first presenting an overview analysis of the three selected conversations with focus on roles, participant structures and question types. Subsequently, a detailed analysis of selected dialogues excerpts is carried out to study how the participants elaborate and develop various topics from the graphic novel. The analysis employs terms and theory from Linell and Gustavsson (1987), Matre (2000) and Svennevig (2000), as well as descriptions by Mercer (2000) of cumulative, disputational and explorative talk. The findings from the analysis are discussed in relation to theory on collective meaning making and dialogue (Vygotskij, 1934/2001; Bakhtin, 1953/2005; Mercer, 2000). In addition, selected terms from hermeneutics are employed to describe how the participants alternate between considering parts and the entirety of the text, respectively, in the meaning making process. The data material illustrates that the student groups converse in very different ways and that they choose different strategies in order to interpret and understand the graphic novel. The groups which enter the dialogic space (Wegerif, 2011, s.180), where the collective meaning making process becomes more important than personal claims, appear to reach a deeper interpretation and understanding of the graphic novel. These dialogues display more explorative and cumulative features. The group that is less successful in collective meaning making, produce fewer adequate responses and thematically elaborations and its participants pay less attention to each other. These students gain a more limited interpretation and understanding of the literary text and their dialogue is to a larger degree characterized by disputes. The differences between the three conversations in the presented data material highlights a significant didactical challenge in Norwegian classrooms. The thesis outlines some possibilities for making better use of dialogues’ learning potential, including explicit dialogue training and increased awareness of dialogues as a learning strategy.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.title«Men etter vi diskuterte hva som skjedde, skjønte jeg mer» En studie av tre grupper tiendeklasseelevers samtaler om den grafiske romanen Dagen vi drømte om
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel