Uro i klasserommet: Hvilke tiltak kan læreren benytte seg av for å begrense urolig elevatferd i klasserommet?

Abstract

Denne bacheloroppgaven er en kvalitativ undersøkelse som baserer seg på observasjoner av en klassetime for å undersøke lærerens tiltak mot urolig elevatferd i klasserommet. Det er derfor formulert problemstillingen: Hvilke tiltak kan læreren benytte seg av for å begrense urolig elevatferd i klasserommet? De kvalitative metodene som er brukt, er et observasjonsskjema og et semistrukturert intervju. Undersøkelsens teoretiske grunnlag er basert i tidligere forskning. Blant annet er det tatt utgangspunkt i Ogden (2009) og Ødegård (2017). Urolig elevatferd blir i denne oppgaven definert ut ifra Ogdens betegnelse om mild og moderat problematferd og Ødegårds begrep om «disruptive behaviour». Undersøkelsen viser at tiltakene er sammensatte og kommer an på konteksten og bakgrunnen for ulike typer uro. Den viser også at det kan være mange måter å klassifisere tiltak på, og det vil ikke være en konkret fasit på hvilke tiltak læreren kan bruke i enhver situasjon. Likevel kan det utledes noen prinsipper for bakgrunnen til lærerens tiltak som kan være avgjørende for hvilken kontekst de kan bli brukt i og deres effekt.

This bachelor assignment is a qualitative examination, that is based on observations of one class-hour to investigate the teacher’s measurements against disruptive behaviour in the classroom. The thesis is formulated as: What measures can a teacher adopt to limit disruptive student behaviour in the classroom? The qualitative methods that are used is an observational form and a semi-structured interview. The theoretical foundation of this bachelor assignment is based on earlier research. Ogden (2009) and Ødegård (2017) have been used, among others. Disruptive student behaviour is defined in this assignment based on Ogden’s description of mild and moderate problem-behaviour and Ødegård’s term “disruptive behaviour”. The examination shows that the measurements the teacher can use are complex and depend on the context and the background for the different types of disruptions. It also shows that there can be many ways to classify the measurements, and there is not a concrete blueprint on the use of these measurements in every situation. However, it can be derived a few principles from the background of the teacher’s measurements that can be crucial for which contexts they can be used in and to what effect.