Elevers kunnskap om plast i havet

Abstract

Denne oppgaven handler om elevers kunnskap rundt marin forsøpling. Jeg har forsøkt å finne svar på problemstillingen «Hvilken kunnskap har 10. klasseelever om hvor skadelig plast kan være for økosystemet i havet?». For å finne ut av dette valgte jeg en kvantitativ metode, hvor to klasser på 10. trinn, ved samme skole, fikk en spørreundersøkelse som bestod av ni spørsmål som var prekodet, og to åpne spørsmål. Jeg valgte denne metoden for å gå i bredden, og dermed kunne se på svarene i en statistisk sammenheng. I oppgaven nevner jeg begreper som mikroplast, nanoplast, mikrofiber, økosystem og næringskjede m.m. Jeg tar for meg teori som omhandler dette og rapporter om plast i havet, plast i organismer, samt mye mer. Jeg støtter meg også på Andersen (2019) som kom med en bok som handler om forestillinger og fakta om plast i havet.

I resultatene kommer det fram at alle respondentene vet at naturen tar skade av plastavfall og en stor del av elevgruppen vet at avfallet til slutt ender i havet. Likevel er det opptil flere som kaster søppel ute i naturen. Det er oppsiktsvekkende og viser at kunnskap ikke henger sammen med handlingene. Det kommer også fram at elevene tenker ganske mye på miljøet, i hvert fall av og til, og synes det er viktig å være miljøbevisste. Elevene har lite kunnskap om plast brytes ned eller ikke og når det kommer til klær med innhold av plast. Her må det jobbes med holdninger og kunnskapsnivået må økes. Majoriteten av elevene ønsker å ha mer om miljøbevissthet i skolen.

This study is about pupils´ knowledge about marine litter. I have tried to find answers to the problem “What knowledge do 10th grade students have about how harmful plastic can be to the marine ecosystem?”. I used a quantitative method, where two classes in the 10th grade, at the same school, received a survey consisting of nine questions that were precoded and two open questions. I chose this method to get as much answers as possible, and thus be able to look at the answers in a statistical context. In the study is concepts like microplastic, nanoplastic, microfibre, ecosystem and food chain etc. important. I refer to theory that deals with this, reports on plastics in the ocean, plastics in organisms etc. and Andersen (2019) who wrote a book that deals with performances and facts about plastic in the sea.

The results show that all the respondents know that plastics harm the nature. Nevertheless, is it a group of pupils that still throw garbage in the nature. It is sensational and shows that knowledge is not related to actions. It also shows in the results that the pupils think about the environment, at least once in a while, and find it important to be environmental conscious. The respondents have a small understanding of whether plastics break down or not and of clothes made out of plastic. The attitudes must change, and the knowledge level needs to increase. The majority of the pupils want to have more about environmental conscious in school.