Formare puerum dictis («Å danne ungdommen gjennom tale»)

Abstract

Denne bacheloroppgaven handler om dannelse og muntlige fortellinger i norskfaget. I norskfagets formål står det skrevet at faget er sentralt for elevenes dannelse. Dermed blir norskfaget og norsklæreren en sentral rolle å spille for utvikling av elevenes dannelsesprosesser. Muntlige fortellinger er den eldste formen for kunnskapsformidling vi kjenner til, og ved innføring av muntlige ferdigheter vil fortellerdidaktikken fremdeles stå som en viktig formidlingsform av kunnskap i norskfaget. I tillegg kan den muntlige fortellingen bidra til personlig vekst hos den enkelte. Med utgangspunkt i dette har jeg valgt å undersøke hvilken plass dannelse har i norskfaget og hvordan lærere på ungdomstrinnet bruker den muntlige fortellingen for å fremme elevers dannelse. Med utgangspunkt i Wolfgang Klafkis danningsteori har jeg foretatt en dokumentanalyse av norskfagets formål og intervjuet tre norsklærere for å få et dypere innblikk i oppgavens tema.

Oppgaven viser at norskfaget har et stort danningsoppdrag og danningspotensial, og at lærerne ivaretar dette på flere områder ved bruk av muntlige fortellinger i undervisningen. Likevel ser det ut til å være utfordrende å legge til rette for elevenes dannelsesprosesser, da det krever god forståelse og et godt planleggingsarbeid fra lærerens side. Samtidig som tidsbegrensinger og krav om dokumentasjon i faget ser ut til å spille negativt inn på dannelsens plass i norskfaget og lærerens planleggingsarbeid.

This Bachelor thesis is about bildung and oral narratives in the teaching subject norwegian. In the purpose of norwegian subject, it is written that the subject is central to the students bildung. With that, the norwegian subject and teacher of the subject becomes a central part to play in developing their bildung. Oral narratives are the oldest form of knowledge dissemination we know of, and when introducing oral skills, narrative didactics will still be an important form of communication knowledge in the subject. Additionally, can the oral narratives contribute to personal growth. Based on this, I have chosen to investigate witch position bildung have in the norwegian subject and how teachers at the secondary school use the oral narratives to contribute to students bildung. Based on Wolfgang Klafkis bildung theory, I have done a document analysis of the norwegian subjects’ purpose and interviewed three teachers of the subject in order to gain a deeper insight into the topic of this thesis.

The thesis shows that the norwegian subject as a large bildung assignment and bildung potential, and the teachers attend to this in several areas with the use of oral narratives. However, it seems to be challenging to arrange bildung processes, as it requires good understanding and good planning work on the part of the teacher. At the same time as time constraints and requirements for documentation in the subject appear to play a negative role for bildung position in the norwegian subject and the teachers planning work.