“What’s Filipino? What’s authentic? What’s in the blood?” (Hagedorn, The Gangster of Love 57). Filipino identity in Jessica Hagedorn’s two novels: Dogeaters (1990) and The Gangster of Love (1996)

Abstract

Med en rik historie av okkupasjon og kolonisering har Filippinene blitt påvirket av flere nasjoner. Jessica Hagedorn (1949-) utforsker hvordan Filippinene sin historie har påvirket nasjonen etter uavhengighet. I sine fortellinger beskriver hun karakterer som stiller spørsmål til sin identitet og hva det er som definerer en filippinsk identitet. Jessica Hagedorn diskuterer dette spørsmålet i hennes to romaner Dogeaters (1990) og The Gangster of Love (1996), og knytter det opp mot amerikanisering i perioden før og etter emigrering hos filippinere. Hun skildrer det kaotiske livet i Manila under Marcos-regimet der amerikansk populærkultur gir en fluktfølelse fra det ustabile politiske samfunnet, og skildrer det nye livet i Amerika hvor assimilasjon ikke er lett å oppnå.

With a rich history of occupation and colonization the Philippines has been heavily influenced by several nations. Jessica Hagedorn (1949-) explores the impact of Philippine history in post-independence narratives describing Filipinos who are at a loss about their identity, and leading them to raise questions of what defines Filipino identity. Jessica Hagedorn explores this question against the impact of Americanization in the pre- and post-immigrant experience of Filipinos, in her two novels Dogeaters (1990) and The Gangster of Love (1996). She portrays the chaotic life of Manila during the Marcos era, where American popular culture serves as an escape from the unstable political society, and the new life in America where assimilation is not an easy task for her characters.