| dc.description.abstract | Den litterære tolkningen som sjanger er nevnt både i nåværende og i forslag til fremtidig læreplan, og blir gitt som oppgave til eksamen hvert år. Litterær tolkning står sentralt i norskfaget, og inviterer både til tolkningskompetanse og skrivekompetanse. Elever skal gjennom norskfaget styrke sine ferdigheter innenfor lesing, skriving og muntlighet, samt lære å tolke og vurdere tekster muntlig og skriftlig. I denne studien er det den litterære tolkningen som studeres, med hovedvekt på elevenes opplevelse av å skrive en litterær tolkning. Studien er utformet som en kvalitativ kasusstudie for å få tilgang til elevenes opplevelse av en litterær tolkning gjennom et skriveforløp over flere uker.
Datamaterialet består av intervjuer, observasjon, samtaler med lærer, elevtekster, tilbakemelding og vurdering. Kasuset er på den måten komplekst og helhetlig, nettopp for å si noe om hvordan de ulike komponentene interagerer med hverandre. Hovedfokus for studien er på intervjuene og elevenes opplevelse av å skrive litterær tolkning, fordi kunnskap om elevenes opplevelse kan bidra til utvikling av enda bedre læringssituasjoner. Studien legger opp til en naturalistisk generalisering, der empirien må forstås i lys av sin kontekst, og man selv må vurdere hva man kan ta med inn i egen praksis.
I denne studien kommer det fram at den litterære tolkningen som norskfaglig sjanger særlig preges av to spenningsfelt. Det ene knytter seg til skriving som både utforskende og presenterende teknologi. Det andre knytter seg til en spenning mellom litterær kompetanse og hvordan slik kompetanse kan vurderes i en stilistisk sjanger. Elevene i denne studien er rettet mot skrivingen som en presentasjon av tolkningen de utarbeider i første møte med teksten, og skrivingen fungerer derfor ikke som en utforskende skrivehandling, men som formidling. Dette kan ikke forstås uten å ta konteksten i betraktning, nemlig at den skriftlige tolkningen skal vurderes. Elevene opplever også at sjangeren skal vurdere mange ulike aspekt, og at tolkningsprosessen (som stort sett foregår mentalt), som en del av sjangeren, litterære kompetanse og deres kunnskapsutvikling, ikke kommer til uttrykk i den skriftlige tolkningen. Det er ikke elevenes tolkningskompetanse som vurderes, men presentasjonen av tolkningen. Disse to aspektene kommer fram som sentrale deler ved elevenes opplevelse av den litterære tolkningen som norskfaglig sjanger. | |
