| dc.description.abstract | I 2000 ble sentral godkjenningsordning for læreverk i Norge fjernet. Det betyr at det ikke lenger finnes en enhet som godkjenner læreverk før de kommer på markedet, og det gir større spillerom for lærebokforfattere og forlag når de skal sette sammen læreverk. Av den grunn er det interessant å se hvordan kunnskapsinnholdet i det norskfaglige læreverket Fabel presenteres. Denne masterundersøkelsen baserer seg på ordklassene, med bakgrunn i Norsk referansegrammatikk og Tilrådinga fra Norsk Språkråd og Utdanningsdirektoratet, samt læreplanen i norsk, NOR1-05. Studiens formål er å finne ut om kunnskapsinnholdet presenteres med korrekte definisjoner av ordklassene, og om ordklassene brukes som metaspråk i læreverket. Problemstillingen «Hvordan defineres og forenkles ordklassene i Fabel 8, 9 og 10 sammenliknet med Norsk referansegrammatikk og Tilrådinga fra Norsk Språkråd og Utdanningsdirektoratet? Og brukes ordklassene som metaspråk?» besvares. Ved å sammenlikne kunnskapsinnholdet i læreverket med Norsk referansegrammatikk, ser jeg samtidig bort fra bestemte grammatiske teorier. Kunnskapsinnholdet belyses imidlertid ved hjelp av Norsk referansegrammatikk. Datamaterialet er hentet fra de tre lærebøkene Fabel 8, Fabel 9 og Fabel 10, som til sammen utgjør læreverket Fabel utgitt av Aschehoug forlag (2013, 2014, 2015).
Til sammen blir tre komponenter viktig i undersøkelsen – læreboka, bortfallet av godkjenningsordninga for norske skolebøker og norskfaget. Med utgangspunkt i teori og metode fra lærebokforskning, belyser undersøkelsen hvorvidt den pedagogiske teksten i læreverket presenterer presist og riktig kunnskapsinnhold. Undersøkelsen belyser også hvordan pedagogiske forenklinger påvirker framstillingen av kunnskapsinnholdet. Studiens drøfting konkluderer med at tendensen, som regel, er korrekt formidling av ordklassenes kunnskapsinnhold, med noen unntak, i tillegg til liten grad av bruk av ordklassene som metaspråk. Når ordklassene brukes som metaspråk, er det flere ganger i sammenheng med skriving og normativ grammatikk. Argumentene er hentet fra de to analysedelene, som til sammen viser at grammatikk isoleres i noen få kapitler under overskriften «Skriv godt norsk». Videre er bruken sporadisk i løpende tekst utenfor disse kapitlene, slik det framkommer av innholdsanalysen. | |
