Show simple item record

dc.contributor.advisorBerg, Ivar
dc.contributor.authorDörnbrack, Nora
dc.date.accessioned2019-08-23T14:04:13Z
dc.date.available2019-08-23T14:04:13Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2610025
dc.description.abstractI denne oppgaven gransker jeg flerspråklighet og språkkontakt på 1700- og 1800-tallet i Trondheim. Grunnlaget til denne undersøkelsen er private tekster av den slesvigske innvandreren Herman Hoë og familien hans. Empirien blir analysert med hensyn til bruk av gotisk og latinsk skrift, Hoës forhold til diglossiske samfunn, språkskiftet hans over tid og forekomst av kodeveksling i materialet. Det overordnete målet er å forklare språkbruken til Hoës private nettverk. Brevene som jeg gransket er skrevne på dansk, engelsk og tysk. Dansk og høytysk var knyttet til henholdsvis familien i Norge og Slesvig, mens engelsk ble brukt i forbindelse med fremmedspråkopplæring. Familiemedlemmene valgte til enhver tid de høye varietetene dansk og høytysk fremfør et dialektpreget skriftmål. I korrespondansen med familien i Trondheim knyttes dansk opp mot nærhet. Derfor argumenterer jeg for at Hoë skiftet til et skandinavisk språk i løpet av livet sitt. Kodeveksling forekommer enten i form av fritt kodevekslete ledd, eller som pre-formulerte, konvensjonaliserte fraser. Hvilken form dominerer beror i stor grad på skriverensopplæring i fremmedspråk og undervisningsopphold i utlandet.
dc.description.abstractIn this thesis, I analyse multilingualism and language contact in the eighteenth and nineteenth century in Trondheim, Norway. The data is drawn from private texts written by the Schleswigian immigrant Herman Hoë and his family. The material is examined with regard to the use of gothic and latin script, Hoës relation to diglossic societies, his language shift over time and instances of codeswitching. The main aim of this thesis is to explain the language use of Hoës private network. The letters I analysed were written in Danish, English and German. Danish and High-German are associated with the families in Norway and Schleswig respectively, while English is used in the context of second-language acquisition. All family members write letters in the high varieties Danish and High-German instead of in a local dialect. In the correspondence with the family in Tronheim, the Danish language is closely tied to solidarity. Therefore, I argue that Hoë shiftet from German to a Scandinavian language in the course of his life. Codeswitching appears either in the form of freely codeswitched clauses or as pre-formulated, conventionalised chunks. Which form dominates depends on the acquired second-language skills and opportunities to study abroad.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleFlerspråklighet og språkkontakt på 1700- og 1800-tallet i Trondheim
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record