Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorEide, Kristin Melum
dc.contributor.advisorMæhlum, Brit Kirsten
dc.contributor.advisorBerg, Ivar
dc.contributor.authorSunde, Anne Mette
dc.date.accessioned2019-07-05T06:58:01Z
dc.date.available2019-07-05T06:58:01Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.isbn978-82-326-3835-2
dc.identifier.issn1503-8181
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2603492
dc.description.abstractSammendrag Avhandlinga undersøker engelskpåvirkning i norsk gjennom tre studier som tar for seg «skjulte» former for påvirkning, dvs. former for kontakt med og innflytelse fra engelsk som er lite synlig og lite tilgjengelig. Den første artikkelen undersøker bruken av engelsk i et norsk dataspillmiljø – en aktuell digital plattform for språkkontakt som er ukjent for mange. Basert på muntlige og skriftlige data viser studien at kontakten med engelsk primært kommer til syne­ gjennom hyppig bruk av engelske lånord. Artikkelen argumenterer for at disse hører til en internasjonal dataspillterminologi, og at bruken av dem delvis er motivert av et ønske om å identifisere seg med et internasjonalt dataspillmiljø. Den andre artikkelen undersøker sammenhengen mellom engelskkompetanse og aksept for engelske flerordskalkeringer i norsk, f.eks. stå ut fra eng. ‘stand out’. Sammenligna med direkte lån, som har bevart sin engelske form, er slike indirekte lån vanskelige å oppdage. En antakelse i prosjektet er at denne låntypen er i vekst. Kalkeringene studeres gjennom akseptabilitetsvurderinger i tre grupper unge voksne og to kontrollgrupper. Resultata viser at de unge voksne godtar langt flere kalkeringer enn de eldre kontrolldeltakerne. Artikkelen konkluderer med at økt bruk av kalkeringer i norsk henger sammen med økt kompetanse i og eksponering for engelsk blant nordmenn. Den tredje artikkelen foreslår en brei og oppdatert typologi over engelske lån i norsk. Typologien skiller mellom direkte og indirekte lån, og mellom tre språklige nivå: ord, flerordsuttrykk og strukturer. Typologien gir dermed plass til indirekte og strukturelle lån – to former for påvirkning som er mindre iøynefallende enn direkte lån, og som har fått relativt lite oppmerksomhet i norsk språkkontaktforskning. Typologien illustreres med et utvalg nye låneksempler som gir et oppdatert bilde av engelskpåvirkning i språksystemet. Avhandlingas kappeartikkel diskuterer sammenhengen mellom studiene. Det argumenteres for at dataspillsamfunn og lignende plattformer for direkte kontakt med engelsk gjør at nordmenn lærer språket tidligere og grundigere nå enn for noen generasjoner sia. Dette innebærer at nordmenn får et større og rikere engelskspråklig repertoar, som antas å gi opphav til nye og flere engelskspråklige nyvinninger i språkproduksjon. Om slike nyvinninger spres i norsk, avhenger av om andre språkbrukere forstår og godtar dem. Jo flere som lærer seg engelsk, jo større er sjansen for at nye engelske lån godtas og etableres i norsk på sikt – noe låna i avhandlingas typologiartikkel er eksempler på.nb_NO
dc.description.abstractSummary Through three studies, this thesis investigates “hidden” linguistic influence from English on Norwegian, meaning types of loans and contacts that are less visible and accessible and less studied in Norwegian contact research. The first article investigates English influence in a Norwegian computer gaming community – a current digital platform for language contact unfamiliar to many. Based on oral and written data, the study shows that the specific gaming jargon consists of a large number of English loanwords. The study concludes that the loans stem from an international gaming terminology, and that the use of English is motivated partly by a wish to identify with and express affinity to a global gaming community. The second article investigates the connection between English proficiency acceptance of English phraseological calques, e.g. stå ut from Eng. ‘stand out’. Compared with direct loans, such indirect loans are more camouflaged, and an assumption in the project is that this type of borrowing is on the rise. The calques are studied through acceptability judgements among three groups of young adults and in two control groups. The results show that the young adults are more inclined to accept the calques than the older control participants. Based on these findings, we conclude that increased calquing in Norwegian is a sign of heightened proficiency in and exposure to the English language in Norway. The third article proposes an updated typology of English borrowings in Norwegian. The typology distinguishes between direct and indirect loans across three language levels: words, phraseological expressions and structure. The typology thus includes indirect and structural borrowing – two loan types that are less visible than direct loans and that have been given less scholarly attention. The typology is illustrated with a selection of fairly recent loans that give an updated picture of the linguistic influence exerted by English on the Norwegian language system. The cover chapter discusses the connection between the three studies. I argue that computer gaming communities and similar platforms for direct contact with the English language facilitates a thorough and early acquisition of English. Thus, the Norwegian speaker acquires a more complete English repertoire which leads to new English-based linguistic innovations in language production. The likelihood for such innovations to gain traction in the speech community depends on whether the interlocutors understand and accept them. This indicates that the more Norwegians who acquire English competence, the greater is the likelihood for new innovations to establish in Norwegian.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.relation.ispartofseriesDoktoravhandlinger ved NTNU;2019:118
dc.relation.haspartPaper 1: Sunde, Anne Mette. "Inspect kniven i inventoryen min." Språklig praksis i et nytt domene. Norsk lingvistisk tidsskrift 2016 ;Volum 34.(2) s. 133-160 Attribution-ShareAlike 4.0 International (CC BY-SA 4.0)
dc.relation.haspartPaper 2: Sunde, Anne Mette; Kristoffersen, Martin. Effects of English L2 on Norwegian L1. Nordic Journal of Linguistics 2018 ;Volum 41.(3) s. 275-307 - Is not included due to copyright available at https://doi.org/10.1017/S0332586518000070
dc.relation.haspartPaper 3: Sunde, Anne Mette. A typology of English borrowings in Norwegian. Nordic Journal of English Studies 2018 ;Volum 17.(2) s. 71-115 Licensed under Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International (CC BY-NC-ND 4.0)
dc.titleSkjult påvirkning. Tre studier av engelskpåvirkning i norsknb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Humanities: 000::Literary disciplines: 040nb_NO
dc.description.localcodedigital fulltext not avialablenb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel