| dc.description.abstract | Elver og vassdrag har fått økende betydning både for energiproduksjon og som arena for naturopplevelser i folks fritid. I denne konteksten har HydroCen som målsetting å bidra til gode miljøløsninger, for å opti-malisere energiproduksjonen i elver samtidig som viktige miljømål blir ivaretatt. Denne rapporten har som hovedformål å danne grunnlag for utprøving av aktuelle metoder i vårt framtidige arbeid i HydroCen 4.3, for kunnskapsutvikling om feltet rekreasjonsinteresser og landskapsopplevelse. Rapporten gir en oversikt over aktuelle metoder for å 1) kartlegge og klassifisere betydningen av rekreasjonsinteresser; 2) vurdere rekreasjonsinteresser og landskapsopplevelse i sammenheng med relevante fysiske og biologiske forhold som er påvirket av vannkraftproduksjon (f.eks. vannføring og hydromorfologi); og 3) vurdere flere inter-esser i sammenheng. Vi håper metodeoversikten også vil være informativ for regulanter og forvaltning, for eksempel i arbeid med kommende vilkårsrevisjoner.
Litteratursøkene som metodeoversikten baserer seg på er primært gjort i databaser med vitenskapelige referanser, og med søkeord som angir en sammenheng mellom vannføring/vannstand/hydromorfologi og kvaliteten på ulike friluftslivsaktiviteter. Rapporten gir ikke en fullstendig litteraturoversikt på feltet, men gir en oversikt over aktuelle metoder for kunnskapsutvikling om rekreasjonsinteresser og landskapsopp-levelse knyttet til regulerte vassdrag, basert på en litteraturgjennomgang.
Et viktig utgangspunkt i utvidet miljødesign er at for å undersøke regulerte vassdrags betydning for rekrea-sjon og landskapsopplevelse kan det være nødvendig å ikke bare undersøke aktiviteter knyttet til selve elveleiet eller magasinet. I selve elveleiet påvirker hydraulikk og hydromorfologi direkte utøvelsen av, og muligheter for, vannaktiviteter som rafting, padling, bading og fisking. Men elver, ikke minst de som renner gjennom tettbygde strøk, har også stor betydning for trivsel, stedsidentitet og folkehelse til de som opp-lever elvene, og som beveger seg langs elver og i vassdragsnære soner. Friluftsliv og estetikk er vektlagt i retningslinjer og lovverk for norsk vassdragsforvaltning, men det ligger et potensial i å vurdere og ta hen-syn til også andre rekreasjonsinteresser enn fiske i utbyggings- og revisjonsprosesser (Köhler, Aas og Rud, innsendt). Et hovedinntrykk fra den internasjonale litteraturgjennomgangen er at aktiviteter i selve elve-leiet ser ut til å være undersøkt i større grad enn aktiviteter langs elveleiet. Whittaker & Shelby (2017) oppsummerer fra USA at rekreasjonsinteresser og landskapsopplevelse har større plass i lover og regelverk enn i praktisk forvaltning. En viktig årsak er at man mangler tydelige framgangsmåter for hvordan man skal samle inn kunnskap om disse brukerinteressene. Metoder som detaljert kartlegger og undersøker enkeltaktiviteter kan gi god kunnskap om akkurat denne aktiviteten og hva som er optimale designløs-ninger i aktuelle vassdrag. Men er målet å kartlegge bredden i rekreasjonsaktiviteter og potensial for re-kreasjon, er det sjelden tilstrekkelig å anvende én spesifikk metode. I stedet bør man ta i bruk flere meto-der med ulikt detaljeringsnivå og med ulik grad av brukerinvolvering.
Vi håper den flerfaglige «byggeklossmetoden» som utvidet miljødesign baserer seg på (Harby og Forseth 2015) vil bidra til å utvikle anvendbare verktøy for kunnskapsinnhenting om rekreasjonsinteresser og land-skapsopplevelse i regulerte vassdrag. Med utgangspunkt i «byggeklossmetoden» vil rekreasjonsinteresser, landskapsopplevelse og biologisk mangfold inkludert andre fiskearter enn laks ses i sammenheng. Et viktig mål vil være å finne fram til miljøløsninger som i størst mulig grad er positive for flere aktiviteter og inter-esser, altså samspillseffekter eller vinn-vinn effekter. Parallelt er det viktig å utvikle kunnskap om hvilke forhold/aktiviteter som står i konflikt til hverandre. | nb_NO |
