Bacheloroppgave Dressmann

Abstract

Hensikten med oppgaven er å avklare om Dressmann fremdeles vil være et av Nordens største motekjeder for herrer om fem år.

For å beskrive hvorledes Dressmann kan fortsette å være et av de ledende tekstilaktørene, var en spesielt interessert i å kartlegge Dressmann sin konkurransesituasjon i forhold til handelsstrukturens utvikling. Videre har en analysert Dressmann sin nåværende ressursstatus, og hvorledes de skaper verdi og øker lønnsomheten.

I den første delen av oppgaven introduserer en hvorledes handelsstrukturen har utviklet seg, og hvorledes Dressmann sin utvikling og ekspansjon er praktisert siden oppstart. Videre presenteres ens begrunnelse for valgt tema, og valgt problemstilling. Problemstillingen vektlegger videre hvorledes oppgaven er besvart, i den hensikt at oppgaven svarer på det den skal avklare. Videre presenteres kort hvorledes oppgaven er konstruert i forhold til valgt design for oppgave. I del to har en redegjort teorien som ligger til grunne for videre diskusjon. Hensikten med teorikapittelet er å gi leser en bedre forståelse for hvorledes Dressmann praktiserer deres bedriftsforhold, samt de mulighetene en kan gripe.

Del tre presenterer valg av metode og hvorledes det kvalitative casestudiedesignet er utført for datainnsamlingen av primærdata. Datainnsamlingsteknikken er bestående samtaleintervjuer med fire ulike personer fra Dressmann, således det gir leser en forståelse av hvorledes Dressmann opererer. De viktigste resultatene av casestudien presenteres i del fire, og er representert i et samlet empirisk funn av samtaleintervjuene. Fullstendig resultat av casestudien er transkribert som vedlegg i del syv.

Den sjette delen av oppgaven tar omhandler analyse og diskusjon. En har analysert Dressmann sin nåværende ressursstatus, og hvorledes de skaper verdi for kjeden. Videre diskuterer en hvorledes Dressmann har valgt å møte bransjens konkurransesituasjon, i forhold til handelsstrukturens utvikling. En har valgt å presentere SWOT – analyse som oppsummerer analyse og diskusjon, i den hensikt å gi leser en forståelse av hvilke sterke og svake sider Dressmann besitter, således de kan gripe muligheter og møte trusler. I den siste delen av analysekapittelet tar en for seg en konklusjon som svarer på problemstillingen oppgaven er ment å avklare.

The object of this paper is to delineate whether Dressmann will still be one of the predominant male Nordic fashion chains in five years.

To best elucidate this, it was specifically interesting to map Dressmann’s competitive environment in comparison to the development of the trade structure. Additionally, it was advantageous to analyze the company’s current status of recourse and profitability, as well as the marketing value.

The first part of this paper will open by introducing the development of the current trade structure, outlining Dressmann’s advancement and expansion. Following this, it is addressed why the theme and topic question was chosen. The latter emphasize the structure of the paper, with its intent is to give a clear conclusion. Part two interprets and clarifies the underlying theory used to discuss the topic question. Its intent is to give the reader a better comprehension as to how Dressmann is currently practicing their business relationships.

The paper’s third part present choice of method and how the qualitative case study design has been used to collect primary data. The data collecting technique consists of conversational interviews with four different Dressmann-employees, giving the reader an insight in how Dressmann operates. The preeminent results are presented in part four, in a collected empirical evidence. Complete results from the case study is transcribed as an attatchment in part seven.

The sixth part incorporates the final discussion and analyzation of Dressmann’s current status of resource, as well as the strategy used by Dressmann in the face of today’s competitive market and development of the trade structure. This is presented using SWOT – a tool for summarizing the analyzation and discussion, consequently giving the reader a better grasp of Dressmann’s strengths and weaknesses and how they best can utilize their full potential.

Finally, with the sixth chapter as a foundation, a conclusion answering the topic question is reached.