Individual Differences in Wishful Thinking - A Failed Signal Detection Experiment

Abstract

Bakgrunn: Ønsketenking er fremtredende i korrelasjonsstudier, men fraværende i eksperimenter hvor ønskelighet er eksperimentelt manipulert. En forklaring er at ønsketenking er en spesifikk form for interesse-sannsynlighet effekt (stake-likelihood effect), hvor individer overestimerer sannsynligheten for både positive og negative utfall hvis de har en interesse i utfallet. Dette kan komme av at emosjonell aktivering gjør utfallet i fokus mer tilgjengelig og på den måten fordreier forventinger. Hvis det er tilfelle, så burde mer aktiverbare mennesker være mer tilbøyelig til denne effekten. Metode: Jeg rekrutterte 64 deltagere, og ga dem perseptuelle diskrimineringsoppgaver hvor en stimulus var assosiert med enten et positivt eller negativt utfall. Deltagere besvarte også et spørreskjema (Emotional Reactivity Intensity Perseverance Scale) og fullførte en læringsoppgave for å måle sensitivitet til positive og negative utfall (reward sensitivity). Resultater: Den perseptuelle diskrimineringsoppgaven manglet konvergent validitet, så hoved-hypotesene kunne ikke bli testet. Konklusjon: Mangel på konvergent validitet kom mest sannsynlig av en mislykket manipulasjon, som kan ha kommet av både metodologiske og teoretiske årsaker. Begge mulighetene diskuteres.

- Background: Wishful thinking is readily found in correlational studies, but eludes experiments where desirability is manipulated by experimenters. One explanation is that wishful thinking is a specific instance of the stake-likelihood effect, where individuals overestimate the likelihood of both positive and negative outcomes if they have a stake in the outcome. This may happen because arousal makes the focal outcomes more available, which in turn distorts expectations. If so, then more arousable people may be more susceptible to this effect. Method: I recruited 64 participants and administered perceptual discrimination tasks where one stimulus was associated with either a positive or negative outcome. Participants also answered the Emotional Reactivity Intensity and Perseverance Scale and completed a learning task to measure reward sensitivity. Results: The perceptual discrimination task lacked convergent validity, so the main hypotheses could not be tested. Conclusion: Lack of convergent validity was most likely due to a failed manipulation, which could have resulted from both methodological and theoretical issues. Both possibilities are discussed.