The Importance of Cursive Handwriting over Typewriting for Learning: A High-Density EEG Study in 12-year-Old Adolescents and Young Adults

Abstract

Å skrive for hånd, på tastatur eller tegne - hva er best for læring? Med den økende digitaliseringen i dagens samfunn er det viktig å undersøke langtidsimplikasjonene disse endringene kan føre med seg i en skolesituasjon. Vi undersøkte hjerneaktiviteten til 12- åringer og unge voksne mens de hadde på seg en EEG-hette bestående av 256 sammensydde elektroder. Mens hjerneaktiviteten deres ble registrert, skulle de enten taste, skrive for hånd eller tegne et presentert ord, varierende i vanskelighetsgrad. Videre TSE-analyser (endringer i nevronsvingninger) ble utført for å undersøke aktiveringsmønstre i de tre ulike betingelsene. Vi fant at når deltakerne skrev for hånd i løkkeskrift med en digital penn på et nettbrett, viste parietal- og sentralområdene i hjernen synkroniserte nevronsvingninger i theta-rytmen. Eksisterende litteratur antyder at en slik type aktivitet i disse hjerneområdene er viktig for hukommelse og tilegnelse av ny kunnskap, dermed en fordel for læring. Når deltakerne tegnet, fant vi lignende aktiveringsmønstre i parietalområdene, i tillegg til desynkroniserte nevronsvingninger i høyere alfa- og beta-rytmen. Dette tyder på at tegning og håndskrift aktiver både lignende og forskjellige mønstre i hjernen. Ved tasting fant vi derimot desynkroniserte nevronsvingninger i theta-, og i mindre grad i alfa-rytmen, i de samme hjerneområdene. I og med at denne aktiviteten var desynkronisert og forskjellig fra håndskrift og tegning, er dens forhold til læring noe uklart. Vi konkluderte med at nødvendigheten av sansemotorisk integrasjon gjennom de presise håndbevegelsene gjennom håndskrift og tegning, åpner for læring. Det er derfor viktig å opprettholde både håndskrifts- og tegneaktiviteter i et læringsmiljø for å optimalisere læring.