| dc.description.abstract | Lydopptak av barnerettet (BRT) og voksenrettet tale (VRT) fra 33 kvinnelige pedagogisk ansatte i norske barnehager ble innhentet for sammenligning. Opptakene ble gjennomført i en semi-kontrollert leksituasjon med en toddler og seks spesifikke leker, og i samtale med en voksen. Gjennomsnittlig tonehøyde, variasjon i tonehøyde, vokalvarighet, første, andre og tredje formant frekvens for de lange- (/a:/, /i:/ og /u:/) og korte (/a/, /i/ og /u/) hjørnevokalene ble analysert. Vokalområde for hver taletype (BRT og VRT) og vokalkvantitet (lang og kort) ble også kalkulert og analysert. Enveis variansanalyser med gjentatte målinger viste at /a:/, /a/, /i/ og /u:/ i BRT hadde signifikant høyere gjennomsnittlig tonehøyde sammenlignet med de samme vokalene i VRT. Den gjennomsnittlige variasjonen i tonehøyde for alle vokalene som ble undersøkt var signifikant større i BRT sammenlignet med i VRT. Disse funnene viser at kvinnelige pedagogiske ansatte i barnehage forsterker prosodiske karakteristikker ved tale når de interagerer med toddlere. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller i vokalvarighet på tvers av taletyper. Sammenligninger av vokalområder på tvers av taletyper viste at vokalområdene for lange vokaler var signifikant mindre i BRT sammenlignet med i VRT. Disse funnene demonstrerer en hypoartikulering av hjørnevokaler i BRT. Oppsummert, indikerer resultatene at kvinnelige pedagogiske ansatte fremhever affektive aspekter ved tale i deres BRT når de samhandler med toddlere i en leksituasjon i barnehagen. | nb_NO |
