Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorKvaløy, Kirsti
dc.contributor.advisorHolmen, Turid Lingaas
dc.contributor.advisorSund, Erik Reidar
dc.contributor.authorNæss, Marit
dc.date.accessioned2019-06-27T08:15:56Z
dc.date.available2019-06-27T08:15:56Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.isbn978-82-326-3781-2
dc.identifier.issn1503-8181
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2602469
dc.description.abstractOverføring av overvekt og fedme fra foreldre til barn i HUNT-familier. Bakgrunn og mål for studien Både hos barn, ungdom og voksne, har overvekt og fedme siden midten av 80-tallet hatt en sterkt økende vekst i befolkningen. Dette har skapt bekymringer for medfølgende helseeffekter både i et globalt og nasjonalt perspektiv. Overvekt og fedme er i dag en av de største og viktigste risikofaktorene knyttet til sykdom og død, og er blant annet sterkt forbundet med utviklingen av diabetes type 2, ulike hjerte/kar-lidelser og enkelte kreftformer. Studier har vist at overvekt i barndommen predikerer senere overvekt i voksen alder, og derav de følgende langtidseffekter dette vil kunne ha både for svekkelse av egen helse og for kostnader i helsetjenesten. Årsaken til den sterke utviklingen av overvekt og fedme er sammensatt og kompleks. På tross av mye forskning innen dette fagfeltet er mange faktorer og betydningen av disse ennå ikke avdekket. Mer forskning som kan bidra til større forståelse og forebygging av fedmeepidemien er derfor nødvendig. Målet med denne studien har vært å få økt kunnskap om foreldrenes betydning for barnas vekt i tenårene med fokus på foreldrenes egen vekt (artikkel I), endring av foreldrenes vekt og fysisk aktivitet under barnas oppvekst (artikkel II) og genetisk fedmepredisposisjon hos begge foreldre (artikkel III). Materiale og metode Data er hentet fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Artikkel I inkluderer ungdommer som deltok i Ung-HUNT1 (1995–97) og Ung-HUNT3 (2006–08), samt fra deres foreldre som på samme tidspunkt deltok i HUNT2 (1995–97) og HUNT3 (2006–08). I artikkel II benytter vi data fra Ung-HUNT3 samt foreldredata både fra HUNT2 og HUNT3. For artikkel III har vi i tillegg brukt oppfølgingsdata fra ungdommer som deltok i både UngHUNT1 og fem år senere i Ung-HUNT2 (2000–01). Disse dataene ble også koblet til ungdommenes fødselsvekt hentet fra Medisinsk Fødselsregister (MFR). Statistiske modeller i samtlige artikler har vært lineære miksede effekt modeller med søsken gruppert innen foreldre, for slik å ta hensyn til den ikke-uavhengige relasjonen som da vil være blant de inkluderte ungdommene. Resultat og konklusjon I artikkel I fant vi en sterk sammenheng mellom foreldrenes BMI og midjemål og barnas respektive vektmål i ungdomstiden. I familier der begge foreldrene var overvektige var sammenhengen med overvekt hos deres ungdommer dobbelt så sterk sammenlignet med ungdommer der kun en av foreldrene var overvektige. Sammenhengen var like sterk for både gutter og jenter. I artikkel II studerte vi sammenhengen mellom vektendring hos foreldre over en periode på 11 år og BMI hos barna i ungdomstid. Vi fant at der mor hadde hatt en moderat vektnedgang (2–6 kg) gjennom den tiden fra da barna var i alderen 3–9 år til de var 13–19 år, hadde barna lavere BMI som ungdommer, sammenlignet med barna til de mødre som ikke hadde hatt vektnedgang. En reduksjon i mors fysiske aktivitetsnivå over samme periode hadde derimot sammenheng med høyere BMI hos barna i ungdomstid. Vi fant ikke tilsvarende sammenhenger når vi så på fars endringer i vekt og fysiske aktivitetsnivå. I artikkel III fant vi en sammenheng mellom foreldrenes genetiske fedmerisiko (ved bruk av genetisk risikoskår, GRS) og barnas BMI ved ungdomstid. Økt genetisk predisposisjon ga høyere BMI. Denne assosiasjonen fant vi i begge kjønn og i hver aldersgruppe fra 13 til 19 år. En tilsvarende sammenheng fant vi ikke da vi så på assosiasjonen mellom foreldrenes GRS og barnas ponderal index (vektmål hos nyfødte tilsvarende BMI) ved fødsel. Totalt sett viser studien en sammenheng mellom foreldrenes vekt, livsstilsendringer og genetisk fedmepredisposisjon og egne barn sin vekt i ungdomsalder.nb_NO
dc.language.isoengnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.relation.ispartofseriesDoctoral theses at NTNU;2019:89
dc.relation.haspartPaper 1: Næss, Marit; Holmen, Turid Lingaas; Langaas, Mette; Bjørngaard, Johan Håkon; Kvaløy, Kirsti. Intergenerational transmission of overweight and obesity from parents to their adolescent offspring - The HUNT study. PLoS ONE 2016 ;Volum 11.(11) © 2016 Næss et al. This is an open access article distributed under the terms of the Attribution 4.0 International (CC BY 4.0) https://doi.org/10.1371/journal.pone.0166585nb_NO
dc.relation.haspartPaper 2: Næss, Marit; Sund, Erik Reidar; Holmen, Turid Lingaas; Kvaløy, Kirsti. Implications of parental lifestyle changes and education level on adolescent offspring weight: a population based cohort study - The HUNT Study, Norway.. BMJ Open 2018 ;Volum 8.(8) This is an open access article distributed in accordance with the Creative Commons Attribution Non Commercial (CC BY-NC 4.0) http://dx.doi.org/10.1136/bmjopen-2018-023406nb_NO
dc.relation.haspartPaper 3: Næss, Marit; Sund, Erik R.; Vie, Gunnhild Åberge; Bjørngaard, Johan Håkon; Åsvold, Bjørn Olav; Holmen, Turid Lingaas; Kvaløy, Kirsti. Polygenic obesity risk and weight at birth, early and late adolescence – The HUNT Study, Norway.nb_NO
dc.titleIntergenerational transmission of overweight and obesity in HUNT families - The Nord-Trøndelag Health Studynb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Community medicine, Social medicine: 801nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel