Alarmhåndtering

Abstract

Denne masteroppgaven rapporten rede gjør for krav og prinsipper bak et velfungerende alarmsystem. I tillegg dokumenterer den praktiskarbeid og resultatet av evaluering til alarmer tilknyttet prekompressorsystemet på Troll A. Alarmene tilknyttet prekompressorsystemet ble brukt som en case study for å se hvilke elementer fra teorien som kunne anvendes for å forbedre et reellt alarmsystem. Det ble i case studyen fokusert på identifisering av problemalarmer og hvilke tiltak som kunne settes inn slik at alarmen lettet operatørens arbeidsbyrde. Et alarmsystem er et støtteverktøy som hjelper operatøren med å forhindre eskalering uønskede situasjoner i prosessen. Dette gjøres ved at alle alarmer tilknyttet systemet må varsle, informere og veilede operatøren. I tillegg må hver alarm som blir presentert for operatøren være relevant, nyttig og anvendelig, ha en definert operatørrespons og gi operatøren nok tid til å utføre denne responsen med heldig utfall. Alarmsystemet skal i tillegg fungere som støtteverktøy når når nærmere analyser av driftssituasjoner i ettertid. Dette ved at alarmsystemet skal ha en loggefunksjon. For å sikre at alarmsystemet oppfyller sitt formål må det utvikles en nyttig og anvedbar dokumentasjon av systemet. Dokumentasjonen skal inneholde følgende alarmfilosofi, strategi for alarmdesign, strategi for forvaltning av alarmsystemet og dokumentasjon av den enkelte alarm. Disse dokumentene skal inneholde de elementene som standarer som Ods YA-710 og EEMUAs Alarm System, A Guide to Design, Management and Procurement anbefaler for slike dokumenter. Alarmsystemet er et system som er jobber i grensesnittet mellom menneske og maskin. Det er derfor viktig at systemet ta hensyn til operatørens perseptuelle- og kognitive- begrensninger. Dette sikres best mulig ved å dokumentere alarmsystemet slik nevnt ovenfor. Case studyen ble utført på alarmer tilknytte prekompressorsystemet på Troll A. Dette systemet tar å øker trykket i gassen etter at største delen av kondensatet er fjernet fra gassen. I det praktiske arbeidet ble det benytte tre forskjellige verktøy for å identifisere problemalarmer og finne eventuelle tiltak bedret verdien av alarmen / alarmsystemet for operatøren. Verktøyene som ble benyttet var STIDWeb, Matrikon process guard viewer, og Imatis PIMS. Arbeidsmetoden var å benytte matrikon til å identifisere potensielle problemalarmer. Deretter å identifisere forløpet til prosessvariabelen som var opprinnelse til alarmen. Dette ble gjort i Imatis. Ved å se på hvordan prosessvariabelen ble påvirket av omrikring liggende utstyr kunne en på grunnlag av dataene i Imatis fast slå hvor problemene i prosessen lå. Hvilke omkringliggende utstyr som kunne påvirke prosessvariabelen ble identifisert gjennom STIDWeb. Noen problemeralarmer manglet kontekstavhengighet og var dermed ikke relevante for operatøren i den driftssituasjonen. Disse kontekst avhengige alarmene kunne vært identifisert og fjernet enklere hadde det eksistert et bedre dokumentasjonsregime av alarmene og alarmsystemet. Andre problemalarmer var berettiget, men de utløste alarmras. Ved å implementere teknikker eller kombinasjoner av teknikker for å motvirke repeterende gjennannonsering av problemalarmer i kontrollrommet kan irritasjonsmomentet med disse alarmene fjernes. Eksempel på slike teknikker er signalfiltrering, bruk av dødbånd, de-bounce timer, teller, manuell undertrykking, frigjørelse og auto-manuell undertykking.