| dc.description.abstract | Tradisjonell utbygging og økning i andel tette flater skaper utfordringer for byer og tettsteder i møte med konsekvensene av klimaendringene. Det foregår derfor et skifte mot vannsensitiv byutvikling ved hjelp av integrering av natur-baserte løsninger (NBL), for å opparbeide bærekraftige og sosio-hydrologisk robuste byer og tettsteder. NBL er løsninger inspirert av, støttet av eller kopiert fra naturen og som bidrar til å løse samfunnsmessige utfordringer samtidig som de gir muligheter for å oppnå sosiale, miljømessige og økonomiske fordeler. NBL er således en paraplybetegnelse som inkluderer lokal overvannsdisponering (LOD). Skiftet mot vannsensitiv byutvikling med integrering av NBL krever at flere fagdisipliner samarbeider. Det krever også at mange ulike private og offentlige aktører tilknyttet byggebransjen og vannbransjen hever kompetanse og tilpasser arbeidspraksis. I og med at NBL ofte er over bakken kan de både trigge og tilfredsstille behov til en bredere gruppe brukere og interessenter enn dét tradisjonelle rørløsninger under bakken kan gjøre. Samskapning av NBL og grønne områder med interessenter opplever derfor økt interesse. Et formål med samskapning vil være å bidra til å realisere mer av potensialet til case-spesifikke NBL og grønne områder. Videre vil et overordnet formål være å bidra til et effektivt skifte til en utbyggingspraksis og en vannforvaltning som tar oss mot framtidens bærekraftige, klima-robuste og levbare byer og tettsteder. Det er derimot en mangel på kunnskap og case studier om effektresultater og suksessfaktorer for samskapnings-prosesser om NBL og grønne områder hvor både innbyggere og private og offentlige profesjonelle er involvert. Denne oppgaven søker å bidra til økt kunnskap på dette området.
Utgangspunktet for oppgaven er en samskapningsprosess i Tampere, en by med 230 000 innbyggere i Finland. Samskapningsprosessen var tredelt, i tilknytning til tre byutviklingsprosjekter; i) transformasjon av et 115 ha industriområde i planfasen, ii) utbygging av et 473 ha skogsområde i konstruksjonsfasen, og iii) renovering av en lokal park. Det ble arrangert henholdsvis 3, 3 og 1 samskapningsarrangementer. Oppgaven tar i bruk kvalitativ case studie forskningsmetode med en nedenfra og opp dataanalyse-tilnærming. Data ble samlet inn gjennom 42 mini-intervjuer, 25 korte intervjuer og 18 dybdeintervjuer, gjennom observasjon og deltagelse på alle arrangementene i prosessen, samt gjennom spørre-undersøkelser, dokumentasjon og arkivmateriale. Hovedeffektresultater av å samskape NBL og grønne områder ble identifisert og gruppert i 10 kategorier. Effektresultatene ser ut til å bidra til bedre forhold for å oppnå suksessfulle NBL og grønne områder både som del av byggeprosjekters leveranse, igjennom bruksfasen og generelt i bransjen og samfunnet på lang sikt. De identifiserte hovedeffektresultatene er:
1) Forbedre resultater for NBL og grønne områder gjennom økt bevissthet om utfordringer og samskapning av løsninger
2) Forbedre resultater for NBL og grønne områder gjennom mangfoldige innspill, ideer, samskapning og vinn-vinn-synergier
3) Bygge profesjonell kompetanse om NBL, - hvordan å bygge og hvorfor
4) Bygge innbyggerkompetanse om NBL, - hvordan å bygge og hvorfor
5) Bygge prosjekteierkompetanse om NBL og om brukerbehov, brukeropplevelser og flerfunksjonell bruk
6) Redusere profesjonelle siloer gjennom kommunikasjon og dypere forståelse for andre disipliners behov
7) Bygge miljømedborgerskap i den unge befolkningen
8) Bygge tillit, vennlighet, engasjement og eierskap til prosjektet, møte bekymringer, finne felles mål og bygge forståelse mellom interessenter
9) Fremme kontakt, nettverksbygging og etablering av fruktbare samarbeid
10) Bygge et lokalt erfaringsgrunnlag for samskapning av NBL og generelt
Nøkkelfaktorer for suksess i samskapningsprosessen viste seg å være varierte samskapningsarrangementer og fokus på å involvere spesifikke interessenter. Dette gjorde at prosessen lyktes i å engasjere mange ulike og viktige interessenter. Profesjonelle deltagere i samskapningsprosessen inkluderte: kommunale representanter fra relevante avdelinger og fra både strategisk, taktisk og operasjonelt nivå; private representanter fra store utbyggerfirma, leverandører av NBL-relaterte produkter, og konsulentfirma representert av eksperter i ulike fagdisipliner, inkludert arkitektur, landskapsarkitektur, byplanlegging, vann og avløp, geoteknikk, hortikultur, økologi, og miljøteknologi; og representanter fra universiteter og forsknings- og utviklingsselskap. Av innbyggere og brukere inkluderte deltagerne unge, middelaldrende og eldre lokale innbyggere og brukere av områdene, engasjerte studenter, borettslagsrepresentanter, NGO-representanter, representanter fra foreldrerådets arbeidsutvalg, lokale lærere, foreldre, skolebarn og barnehager. 15 nøkkelfaktorer for suksess i samskapning av NBL og grønne områder ble identifisert og utbrodert. Oppsummert ser samskapning av NBL og grønne områder ut til å være en god tilnærming for å oppnå en rekke effektresultater både på kortere og lengere sikt. Dette inkluderer å oppnå velfungerende NBL og grønne områder, tilfredsstille brukeres behov, utnytte potensialene til NBL og grønne områder mer til det fulle, samt å støtte skiftet mot bærekraftige og klima-robuste byer og tettsteder. Suksess i samskapning forutsetter at de nødvendige ressursene for samskapning er på plass og at de resterende suksessfaktorene er ivaretatt. | |
| dc.description.abstract | Traditional urban development and increase in impervious surfaces creates challenges for urban districts in facing consequences of climate change. A shift is happening towards a water sensitive approach, integrating Nature-Based Solutions (NBS) to achieve sustainable and socio-hydrologically resilient districts. This shift requires various professional fields and actors to collaborate, and it requires many actors related to urban development to increase their competences and adapt their way of working. NBS are solutions inspired by, supported by or copied from nature, and which contributes to solving societal challenges while providing opportunities for social, environmental and economic benefits. As NBS are often above ground, they may both trigger and solve needs of a wider array of users and stakeholders compared to traditional underground stormwater solutions. As a result, co-creation of NBS and green spaces with stakeholders is gaining interest. A purpose of co-creation would be to support realization of the potentials of case-specific NBS and green spaces. A long-term purpose may be to support a smooth and successful shift to sustainable, climate-resilient and increasingly livable cities. Currently there is a lack of knowledge and detailed case studies on the outcomes and success factors of municipally led processes involving both professional and non-professional citizens in co-creating NBS and green spaces. This study aims to address this gap. The basis of the study is a co-creation process in Tampere, a city with 230 000 inhabitants in Finland. The co-creation process concerned a planning phase brownfield development, a construction phase greenfield development, and a renovation of a local park, with 3, 3 and 1 co-creation events respectively. The study applies qualitative case study research with a ground-up data analysis approach. Data was collected through 42 mini-interviews, 25 short interviews and 18 in-depth interviews with 43 interviewees, and through direct and participant observation in events, surveys, documentation and archival records. Main outcomes of co-creating NBS and green spaces where identified and grouped in 10 categories. The outcomes seem to create better terms for achieving successful NBS and green spaces in projects, in use phases and in the industry and society in the long term. Key factors for the success of the co-creation process appeared to be the diversity of events and the targeting of specific stakeholders, which enabled the process to engage many different and important stakeholders. 15 key success factors of co-creating NBS and green spaces have been identified and elaborated. Co-creation of NBS and green spaces appears to be a good approach to achieve an array of short-term and long-term outcomes. This includes realizing more of the potentials of NBS and green spaces, adapting to circumstances and fulfilling the users’ needs, and supporting the local shift towards sustainable and climate-resilient cities. Success in co-creation of NBS and green spaces requires that necessary resources are provided and that the further success factors are attended to. | |
