En studie av konstruert handling og avbildende tegn i spontan og planlagt fortelling
Abstract
Oppgavens formål er å forbedre kunnskapen om hvordan erfarne tegnspråkbrukere benytter seg av avbildende tegn og konstruert handling i spontan og planlagt fortelling, med utgangspunkt i problemstillingen: Hvor ofte og hvordan brukes avbildende tegn og konstruert handling i spontan fortelling sammenlignet med planlagt fortelling? Det blir drøftet rundt om faktorer som variasjoner i språk, på individuell basis og i forhold til kontekst påvirker hyppigheten og hvordan disse strategiene blir brukt, samt i hvilken situasjon det er størst antall tilfeller. Det er brukt en kvalitativ tilnærming til en kvantitativ metode, samt teori om temaene, og tidligere forskning. Resultatene viser at lengden på fortellingen ikke nødvendigvis påvirker resultatet, men at kontekst og individets måte å bruke språket på avgjør i større grad. Kjønn, alder og hvor vedkommende har lært språket viser seg også å kunne være påvirkende faktorer. The purpose of this assignment is to improve the knowledge of how experienced signers use depicting signs and constructed action in spontaneous and prepared discourse. The research is based on our thesis question: What are the frequencies of, and how are depicting signs and constructed action used in spontaneous discourse compared to prepared discourse? It is debated whether factors like variation in language, on both an individual basis and in relation to context, affects the frequency and how these strategies are used. As well as which situation has the highest number of occurrences. We have used a qualitative approach to a quantitative method, theories related to the theme and previous research. Our results show that context of where the story is told, and the individual’s way of speaking affects the findings more than the length of the story. Gender, age and where the individual has acquired the language also turns out to be contributing factors.