Folkefinansiering og det grønne skiftet - Kan folkefinansiering bidra til å realisere det grønne skiftet i Norge?

Abstract

Sammendrag I denne avhandlingen har man systematisk gått igjennom konseptet folkefinansiering. Fenomenet og instrumentet har over det siste tiåret etablert seg som den viktigste kilden til risikokapital for entreprenørskap og innovasjon på den internasjonale banehalvdelen, men her hjemme er folkefinansiering ikke enda et ord som inngår i dagligtalen. Med bakgrunn i Norges store potensial innen fornybar energiproduksjon, svekket norsk økonomi som et produkt av redusert etterspørsel etter olje, og ratifiseringen av Paris-avtalen høsten 2015, forsøker forfatteren å analysere fremveksten av folkefinansieringskonseptet og dets egnethet til å realisere det grønne skiftet i Norge ved hjelp av norsk småkraft. Folkefinansiering som konsept oppsto i etterspillet etter den globale finanskrisen, som et svar på redusert kapitaltilgang for entreprenørskap og innovasjon. Denne formen for kapitalinnhenting tillater prosjektutvikler å hente inn små beløp fra en større gruppe for å kunne realisere prosjekter. Videre vil man ved folkefinansiering kunne kommunisere et konsept for markedet på et tidlig stadium. Dette vil kunne identifisere synergier eller samarbeidspartene, samtidig som at investorer og interessenter kan tilføre gode ideer i prosjektutviklingen. Til tross for dette er konseptet ungt og krever både modning og legal forbedring før det når sitt fulle potensial. I dag er det veldig stor forskjell på hvor utbredt dette er fra land til land. I Europa har man den siste tiden sett en fremvekst av spesialiserte plattformer, derunder for fornybar energi. Flere land har i dag et aktivt miljø for folkefinansiering av fornybar energi, men Norge er ikke en av disse. Norge har imidlertid et stort teknisk potensial og flere ferdigutviklede småkraftsprosjekter med behov for kapital – bransjen selv sier at de mangler en effektiv kapitalformidler. Man ser at interessen blant utenlandske investorer er stor, og av dette kan vi konkludere at behovet for kapital innen norsk småkraft kan realiseres fra bl.a. utenlandske småsparere. Avhandlingen konkluderer med at folkefinansiering i teorien kan bidra til å realisere det grønne skiftet og oppskalering av småkraft ved hjelp av folkefinansiering. Imidlertid stiller forfatter seg spørrende til hvorvidt Norge har en investeringskultur som gjør at man er klar til å nyttiggjøre seg nye instrumenter som folkefinansiering.