En anonym minoritet i klasserommet? Kristne elever i skolens religionsfag.

Abstract

Denne artikkelen er basert på dybdeintervjuer med elever og lærere og handler om hvilken rolle elever som definerer seg som kristne, spiller i skolens KRLE-fag. Hvilke faktorer opplever de som betydningsfulle for at de, dersom de ønsker det, kan være åpne om sin kristne tilhørighet? Studien viser at spørsmål om religiøs tilhørighet ikke er et vanlig samtaleemne elevene imellom. De kristne elevene blir sjelden utfordret av læreren i KRLE til å fortelle om sin tro og tradisjon i undervisningen, til forskjell fra elever fra andre religioner og livssyn. Noen av elevene mener at undervisningen om kristendom i for stor grad handler om fjern historie og stivbente regler for livsførsel som de ikke kjenner seg igjen i. Lærerne i faget mener å ha god kunnskap om religioner og livssyn representert i sine klasser, men noen innrømmer at deres kunnskap om kristne minoriteter og om det indre trosmangfoldet blant elever tilknyttet Den norske kirke, er mangelfull. Elevene tilskriver lærerens kunnskaper og holdninger en avgjørende rolle for opplevelsen av å bli inkludert i klasserommet og i KRLE. De gir også uttrykk for at det er lettere å være åpen om sin tro i et flerkulturelt enn i et mer monokulturelt klasserom.