Antall kroniske sykdommer og persontilpasning bør ligge til grunn for prioriteringer i kommunale helse- og omsorgstjenester
Journal article, Peer reviewed
Published version
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2595417Utgivelsesdato
2018Metadata
Vis full innførselSamlinger
Originalversjon
Tidsskrift for omsorgsforskning. 2018, 4 (2), 102-106. 10.18261/issn.2387-5984-2018-02-03 ERSammendrag
Utvalget for prioritering i helse- og omsorgstjenestene i kommunene (Blankholmutvalget) har i sitt mandat fått i oppgave å vurdere om prioriteringskriteriene som ble fremlagt i Meld. St. 34 (2015−2016) for spesialisthelsetjenesten (Helse- og omsorgsdepartementet, 2016), også kan anvendes i kommunale helse- og sosialtjenester. Meldingen setter opp tre hovedkriterier for prioriteringer: nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet. I prinsippet kan man anvende de samme kriteriene for kommunale helse- og omsorgstjenester (videre omtalt som primærhelsetjenesten). Like fullt vil andre faglige målsettinger og rammer, samt regulerende betingelser (eierskap, regelverk, styring og finansiering) påvirke innholdet og gjennomføringen i primærhelsetjenesten.