Stortingsdebattene om mammografiscreening i 1998
Journal article, Peer reviewed
Accepted version
View/ Open
Date
2018Metadata
Show full item recordCollections
Original version
Tidsskrift for Den norske legeforening. 2018, 138 (10), 914-919. 10.4045/tidsskr.17.1049Abstract
BAKGRUNN
I 1998 vedtok Stortinget enstemmig å innføre landsdekkende mammografiscreening i Norge. Mammografiscreening har vært gjenstand for vitenskapelig debatt, men politiske argumenter for et offentlig screeningprogram er lite utforsket. I denne artikkelen analyserer jeg datidens argumenter for landsdekkende mammografiscreening.
MATERIALE OG METODE
Det er utført dokumentanalyse av forslag til Stortinget og innstillinger og referater fra debatter i Stortinget som omhandlet landsdekkende mammografiscreening. Dokumentene er fra perioden februar–juni 1998.
RESULTATER
Stortinget var entydig positivt til å innføre et landsdekkende screeningprogram for brystkreft. Stortingsdebatten inneholdt fire hovedlinjer: «brystkreftdødelighet og effekten av mammografiscreening», «kvinnehelse», «rettferdighet og likeverdige helsetilbud» samt at «private tjenestetilbydere er løsningen på manglede utstyr og personell». Effekten av mammografiscreening på dødelighet av brystkreft gjennomsyret debatten. Problematiske sider ved screening ble ikke diskutert.
FORTOLKNING
At tidlige funn påvirker brystkreftdødeligheten, var et underliggende premiss i debatten om landsdekkende mammografiscreening i Stortinget i 1998. Siden innføringen har det vært vitenskapelig debatt om mammografiscreening. Dette har ikke rokket ved den politiske viljen til å opprettholde mammografiprogrammet, og et nytt screeningprogram for tarmkreft er nå vedtatt innført.