Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorRønning, Frodenb_NO
dc.contributor.advisorEnge, Olenb_NO
dc.contributor.authorGundersen, Marie Navestadnb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T14:00:30Z
dc.date.available2014-12-19T14:00:30Z
dc.date.created2014-06-28nb_NO
dc.date.issued2014nb_NO
dc.identifier730609nb_NO
dc.identifierntnudaim:10472nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/259321
dc.description.abstractDe nasjonale prøvene i regning har blitt avholdt siden 2004, og hvert år blir det vist at guttene gjør det bedre enn jentene. Hensikten med denne oppgaven er å belyse ulike faktorer som kan påvirke resultatet på disse prøvene. Derfor presenteres følgende fire problemstillinger: Hvordan møter en gruppe elever oppgavene på nasjonal prøve i regning?Hvordan påvirker elevens affektive sider prestasjonen på nasjonal prøve i regning?Hvordan påvirker elevenes motivasjon resultatene på de nasjonale prøvene i regning?Hvordan påvirkes resultatene av om oppgaven krever prosedyrekunnskap eller begrepskunnskap?For å kunne besvare disse problemstillingene, er det benyttet en kvalitativ tilnærming. Først deltok en 8. klasse på en prøve der oppgavene var hentet fra en tidligere gitt nasjonal prøve i regning. Videre ble fire elever, to gutter og to jenter, intervjuet for å belyse problemstillingene. Analysen av datamaterialet består dermed både av prøveresultatene fra hele klassen og intervjuene til de utvalgte elevene. Det er likevel lagt mest vekt på intervjuene. Flere av spørsmålene under intervjuene er stilt med bakgrunn i resultatene på prøven. På selve prøven som ble gitt til klassen, ble det ikke som helhet funnet store kjønnsforskjeller. Det var heller enkelte oppgaver som skilte seg ut, noen i jentenes favør og noen i guttenes favør.Studien viser at jenter og gutter møter oppgavene på nasjonale prøver ulikt. Jentene viser at de behersker regnetekniske oppgaver best, mens guttene viser at de behersker logisk tenking best. Jentene som ble intervjuet, foretrekker også oppgaver som i størst grad krever prosedyrekunnskap. Guttene som ble intervjuet, er mer positive til oppgaver som i større grad krever begrepskunnskap. Studien viser også at elevene har ulik motivasjon i matematikk. Blant jentene som ble intervjuet ble det funnet at de prioriterer ytre motivasjon, mens guttene prioriterer indre motivasjon. Funnene på motivasjon gjenspeiler seg også i funnene på holdninger og oppfatninger om matematikk. Intervjuene med de fire intervjuobjektene viser at de to jentene ser på matematikk som en viktig faktor for å nå et større mål. De trenger matematikk for å komme inn på videre studier. For de to guttene er matematikken i seg selv viktig.Alle disse overnevnte faktorene påvirker hverandre og kan påvirke resultatene på de nasjonale prøvene i regning.nb_NO
dc.languagenobnb_NO
dc.publisherInstitutt for matematiske fagnb_NO
dc.titleElever og nasjonale prøver i regning: En kvalitativ studie om ulike faktorer som kan påvirke resultatene på de nasjonale prøvene i regningnb_NO
dc.title.alternativeStudents and National Tests in Mathematics: A Qualitative Study About Different Factors That May Affect the Results on the National Tests in Mathematicsnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber88nb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk, Institutt for matematiske fagnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel