Dvergblåvinge (Cupido minimus) i Grønlia på Lade, Trondheim

Abstract

Dvergblåvingen Cupido minimus er bare kjent fra et fåtall lokaliteter i Trondheim kommune. Bestanden i Grønlia på Lade har vært kjent i over tjue år og har vært fulgt med fangs-gjenfangst metodikk i seks av sesongene siden 2011. Lokaliteten er delt i to med et smalt belte med høyere trær. På vestre og østre side av dette skogbeltet finner vi tørre rabber hvor rundbelg (Anthyllis vulneraria) forkommer i skiftende bestander. Rundbelg er den fortrukne forplanten for larvene til dvergblåvingen. Vi har brukt en fangst – merking – gjenfangst metode for å estimere totalbestanden for hvert år og for hver av delfeltene. Merking er utført med vannfaste tusjpunkter på vingenes underside. Farge og plassering av punktene er unike for hver dag og delfelt. Individer som blir gjenfanget på flere etterfølgende dager blir merket med en ny fargekode for hver dag. Resultatene av alle sesongens merkinger og gjenfangster blir brukt til å estimere en totalbestand ved hjelp av programmet Popan i MARC. I løpet av de seks sesongene 2011–2013 og 2016–2018 har vi merket 1792 individer. I alt 769 tilfeller av gjenfangst ble notert, de fleste som bare en gjenfangst men også flere som to, tre eller fire gjenfangster av samme individ på ulike dager. Samlet bestand på begge felt ble estimert til et maksimum på 2678 (SE 441) individer i 2013 og et minimum på 133 (SE 9) individer i 2017. Bestanden var de første årene størst på vestre del av Grønlia men har nå endret seg slik at det i 2018 ble estimert å være tre ganger så mange dyr i øst som i vest. Det skjer overflyvninger mellom de to delområdene hvert år i tilstrekkelig antall til at de to metapopulasjonene ikke er genetisk adskilt, da til tross for at de fleste merkede individene blir gjenfanget i det delområdet de er merket i. Den viktigste faktoren for størrelsen på dvergblåvingebestanden er bestanden av rundbelg. Endringer i lokale mengder av denne forplanten gjennom undersøkelsesperioden gjenspeiles i bestanden av sommerfugler. Temperatur, særlig soltimer og fravær av regn har betydning under flygetiden, da stort sett i juni og muligens også for overvintringen som larve. Effekten av skjøtsel, dvs. slått er vanskeligere å fastslå da vi mangler eksakte opplysninger om hvordan dette har blitt utført på en skala som er mulig å bruke i en analyse. Samordning av denne aktiviteten med de andre feltundersøkelsene er viktig i framtida for å få et bedre bildet av dette årsaksforholdet. Uansett bør ikke slåtten foregå så lenge sommerfugllarvene er tilstede i blomsterhodene, dvs. til ut i august.