| dc.description.abstract | Bakgrunn: ADHD står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder, og er en medisinsk diagnose som kan stilles når visse atferdskriterier er oppfylt (Engh, 2014). Disse kriteriene omhandler ulike atferdsavvik som viser seg ved lav impulskontroll, oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet (Reynolds & Kamphaus, 2013).
Som mor til en jente med ADHD, og gjennom min erfaring som spesialpedagog i barnehage, skole og spesialisthelsetjenesten, har jeg endel erfaring med ADHD-diagnosen. Jeg sitter likevel med mange ubesvarte spørsmål, da særlig i forhold til behandling og oppfølging av personer med denne diagnosen. Jeg erfarer også at det i samfunnet for øvrig finnes mange og sprikende meninger knyttet til denne diagnosen. Noen hevder at diagnosen kan forklares og behandles som en medisinsk tilstand, mens andre holder fast ved at vanskene skyldes psykososiale årsaker, og må forstås og behandles ut i fra dette (Isaksen & Tjora, 2016).
Hensikt og problemstilling: Fordi ADHD er blitt en diagnose mange snakker om, og som mange har en mening om, ønsker jeg gjennom min masteroppgave å se nærmere på hvilke behandlingsmetoder som anbefales for personer med ADHD i Norge, og hvilket belegg man finner i nasjonale føringer for å anbefale disse. Jeg håper med dette å kunne gi foreldre og fagfolk innsikt i og oversikt over innholdet samt formålet med de ulike behandlingsmetodene. Målet er å bidra til en bevisstgjøring rundt effekt og dokumentasjon i forhold til hver enkel behandlingsmetode som er beskrevet i de nasjonale føringene.
Problemstillingen for studien er: Hva innebærer behandlingsmetodene som Helsedirektoratet anbefaler for personer med ADHD, og hvilken argumentasjon og dokumentasjon benyttes som bakgrunn for deres anbefalinger?
Metode: Med bakgrunn i min problemstilling har jeg valgt å benytte en kvalitativ tilnærming til min problemstilling. Fordi jeg ønsket å finne hvilke belegg og argumentasjoner som Helsedirektoratet har for sine anbefalinger i sin veileder «ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse - Nasjonal faglig retningslinje for utreding, behandling og oppfølging» var det naturlig å velge dokumentanalyse som metode, i form av en argumentasjonsanalyse.
Funn og konklusjon: Det er stor variasjon når det kommer til hvor godt belegg og argumentasjoner Helsedirektoratet (2017) har for å anbefale de behandlingsmetoder som står omtalt i deres veileder. Ved syv av ti metoder konkluderer Helsedirektoratet (2017) med usikker effekt og/eller mangelfulle studier. Dette gjelder ernæring, neurofeedback-terapi, kognitiv atferdsterapi, computerbaserte treningsprogram, sosial ferdighetstrening, foreldretreningsprogrammer og coaching. Når det gjelder spesialpedagogiske tiltak omtaler Helsedirektoratet (2017) dette som et av de viktigste tiltakene for barn med ADHD, men det er ikke vist til dokumentasjon som bekrefter effekten av tiltaket. De metodene Helsedirektoratet (2017) har funnet best faglig belegg for å anbefale, og som de har gradert til A, er psykoedukasjon og legemiddelbehandling. | nb_NO |
