Psykisk helse som begrep, kunnskap og ansvar - Lærerutdannere og lærerstudenters opplevelse av arbeid med psykisk helse som tema i pedagogikkfaget

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg tatt utgangspunkt i tidligere studier som viser at stadig flere elever i norsk skole sliter med psykiske problemer. Lærere og lærerstudenter opplever at de mangler kompetanse til å ivareta elevenes psykiske helse. Jeg har rettet blikket mot lærerutdanningen for å studere hvilke forhold som er sentrale i lærerutdanningens arbeid med psykisk helse. Jeg har intervjuet lærerutdannere og lærerstudenter om deres opplevelse av psykisk helse som tema i pedagogikkfaget. Problemstillingen «Hvilke forhold er sentrale i lærerutdanningens arbeid med psykisk helse?» besvares i tre deler. Det første forholdet man må ta hensyn til er forståelsen av begrepet psykisk helse. Det andre forholdet som må tas hensyn til er lærerutdannernes og lærerstudentenes ønsker og mål for hvilken type kunnskap som skal fremmes i arbeidet med psykisk helse. Det tredje forholdet omhandler ansvarsfølelsen lærerstudentene opplever. Mitt hovedfunn er at lærerutdannere opplever at psykisk helse har blitt et prinsipp for lærerutdanningen etter at den nye rammeplanen kom i 2017, dette betyr at psykisk helse har blitt et gjennomgående tema i pedagogikkfaget. Lærerstudentene opplever ikke at det undervises om psykisk helse i det hele tatt, og mener ikke de har lært noe særlig om det etter at de begynte på lærerutdanningen for snart to år siden. Jeg diskuterer mine funn gjennom å belyse psykisk helse som begrep, kunnskap og ansvar. Den første delen omhandler begrepet psykisk helse. Mine funn tyder på at lærerutdannere og lærerstudenter definerer begrepet relativt likt, og at deres definisjon samsvarer med teoretiske definisjoner av begrepet psykisk helse. Videre hevder jeg at lærerutdannerne og lærerstudentene har ulik oppfatning av hva begrepet psykisk helse bør innebære i pedagogikkfaget. Den andre delen omhandler hvilken type kunnskap lærerutdanningen ønsker å fremme når det gjelder psykisk helse, her brukes Aristoteles tre kunnskapsformer episteme, techne og fronesis. Mine funn viser at lærerutdannerne ønsker å fremme fronesisk kunnskap i form av praktisk klokskap og gode holdninger. Lærerstudentene på sin side ønsker kunnskapsformen techne, i form av verktøy og metoder de kan anvende i klasserommet. Den tredje delen omhandler de fremtidige lærernes ansvarsområde. Mine funn viser at lærerstudentene opplever elevenes psykiske helse som et stort ansvar som kan være vanskelig å håndtere.