''Det er meg det gjelder'' - en kvalitativ studie av hvordan fem deltakere i Housing First i Trondheim kommune beskriver sin opplevelse av tilbudet og hvordan dette påvirker opplevd livskvalitet

Abstract

Housing First (HF) i Trondheim kommune er et boligsosialt tilbud for mennesker med samtidig rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelser). Tilbudet opererer etter grunnprinsipper om selvbestemmelse, respekt og fokus på individets bedringsprosess («recovery»). For å bidra til å øke forståelsen av hvordan HF oppleves for deltakergruppa og for å undersøke hvordan deltakelse påvirker opplevd livskvalitet (LK) har denne kvalitative studien tatt utgangspunkt i følgende problemstillinger: Hvordan beskriver deltakerne i Housing First i Trondheim kommune sin opplevelse av tilbudet? og Hvordan beskriver deltakerne at Housing First i Trondheim kommune påvirker opplevd livskvalitet? Fem deltakere ble rekruttert som informanter og intervjuet med semistrukturert intervju. Datamaterialet ble analysert med tematisk analyse og tre temaer identifisert; (1) å være herre over eget liv, (2) å oppleve stabilitet og trygghet i livet og (3) å oppleve muligheter, ønsker og motivasjon. Resultatene drøftes i lys av recoveryperspektivet og livskvalitetsteori i tillegg til teori på selvbestemmelse og sosial støtte. Det ser ut til at opplevelse av å få bolig, opplevelse av selvbestemmelse, og praktisk og relasjonell støtte fungerer stabiliserende og trygghetsskapende. HF ser også ut til å trigge motivasjon og framtidstanker. I tillegg tilbyr oppfølger en relasjon som kan fungere som funksjonell sosial støtte og slik bidra til følelse av tilhørighet. Disse opplevelsene ser ut til å ha konsekvenser for informantenes opplevde LK. Når det gjelder LK fokuserer informantene spesielt på betydningen av bolig, mulighet for sysselsetting og opplevelse sammen med andre, det å kunne være seg selv, mulighet til å delta i egen prosess, tilpasse seg egen situasjon og mulig rusfrihet. Informantene gir fortsatt uttrykk for å oppleve vansker i livet, spesielt knyttet til opprettholdelse av rusfrihet og utvidelse av sosiale nettverk. Stigma beskrives her som en barriere og noe som ser ut til å påvirke LK. Til tross for dette tydeliggjør funnene totalt sett hvilken betydning HF har på deltakernes opplevde LK og underbygger derfor behovet for et slikt boligsosialt tilbud.