| dc.description.abstract | Abstrakt på Norsk:
Er norsk bistandsallokering sensitiv til mottakerlandenes menneskerettighetspraksiser? Norge blir sett på som en av verdens moralske supermakter innen bistandslitteraturen, og denne studien vil undersøke hvorvidt dette synes når det kommer til norsk bistand og menneskerettigheter.
Bistandsallokering blir bestemt ut ifra flere betraktninger. Bistandslitteraturen peker ut tre hovedmodeller for bistandsallokering. Den første dreier seg om nød i mottakerlandene, den andre omhandler meritter i mottakerlandene og den tredje handler om geopolitiske strategiske interesser hos donoren. Tidligere forskning hevder at Norge er en altruistisk donor som ikke har strategiske interesser som drivkraft i sin bistandsallokering. Dersom dette stemmer burde mottakerlandenes menneskerettighetspraksis bli tatt i betraktning i norsk bistandsallokering.
Funnene i denne studien peker mot at norsk bistandsallokering øker ved høyere menneskerettighetsbrudd. Med andre ord, land med dårlig menneskerettighetspraksis mottar mer norsk bistand enn land med bedre praksis. Videre viser studien også at Norge heller ikke ser ut til å følge FNs rekommandasjoner. Land som er dømt av UNHRC mottar mer norsk bistand enn de som ikke er dømt. Med andre ord kan det tenkes at også Norge har strategiske interesser i sin bistandsallokering. | nb_NO |
