Mulige aktive forurensningskilder i havneområdet i Trondheim

Abstract

Trondheim havn er en stor transporthavn hvor det er påvist sterkt forurensede bunnsedimenter i store deler av havneområdet. Sammen med Trondheimsfjorden Interkommunale Havn (TIH), har Trondheim kommune satt i gang prosjektet Renere havn . Sommeren 2010 skal en tiltaksplan for håndtering av forurenset sjøbunn være ferdigstilt. Denne oppgaven er en del av prosjektet Renere havn . Resultatene fra undersøkelser av miljø¬¬gifter i forurenset grunn, sandfangsmasser og marine sedimenter har blitt oppsummert og sammenlignet, i et forsøk på å identifisere aktive kilder på land som bidrar til forurensning av havnesedimentene. Det er Ilsvika og Nyhavna som utpeker seg som de mest forurensede områdene i havnebassenget. Kilden til de høye konsentrasjonene av metaller påvist i Ilsvika, er mest sannsynlig om¬¬rådet der tidligere Killingdal Grubeselskap AS holdt til. Grunnundersøkelser viser at tomta er svært forurenset og at spredningsrisikoen til sjøen er stor. Opprydningsarbeidet er i gang våren 2010. I Nyhavna er hovedkildene på land sannsynlig¬vis Veolia Miljø, Norsk Stål og spyling av småbåter på kaikanten. Ut fra kjerneprøver tatt i øvre og nedre sjikt av sedimentene, ser man likevel at forurensnings¬bidraget var større tidligere enn det er i dag. Konsentrasjonene av 16 PAH-forbindelser har blitt studert i et forsøk på å identifisere kildene til PAH både på land og i havnebassenget. PAH påvist i havnesedimentene og sandfangsmassene indikerer forbrenning som hovedkilde. Sandfangsmassene hadde imidlertid et høyere innhold av PAH-forbindelser som indikerer at kummene har flere ferske petroleumskilder enn havnesedimentene. Målinger av utslipp fra kloakkrenseanleggene, Ladehammeren og Høvringen, viser at det årlig slippes ut tungmetaller i størrelsesordenen 0,5-1350 kg. Når Killingdalområdet nå ryddes opp, kan utslipp fra anleggene være viktigste gjenværende aktive kilde til tungmetaller i havnebassenget.