| dc.description.abstract | Denne studien undersøker om kjønn utgjør en betydningsfull meningskategori i den pensumlitteraturen som blir benyttet i utdanning av sykepleiere i Norge. For å velge ut sykepleiefaglig pensumlitteratur, ble følgende utvalgskriterier etablert: 1) Lærerverk som alle – eller de fleste – høgskoler i landet benytter innenfor det sykepleiefaglige kunnskapsområdet i utdanning av sykepleiere på bachelornivå. 2) Lærerverk som utgjør et sentralt tyngdepunkt innenfor det sykepleiefaglige kunnskapsområdet. 3) Lærerverket som studentene i sine studentbesvarelser hyppig henviser til i sine skriftlige besvarelser. På bakgrunn av kriteriene, ble Grunnleggende sykepleie 1, 2, 3 og 4 valgt ut.
Det er få ansatser i teksten til å gjøre kjønn som meningskategori betydningsfull for sykepleie. Dette reiser to spørsmål: 1) Hva kan grunnen være til at kjønn som betydningsfull meningskategori – i hovedsak – er ekskludert fra den sentrale sykepleielitteratur – her representert ved lærerverket Grunnleggende sykepleie? 2) Innebærer eksklusjonen at kjønn likevel «snakker» til sykepleierstudentene? I forhold til det første spørsmålet argumenterer jeg for at fraværet av kjønn i seg selv representerer modernitetens egen kjønnsforståelse – hvilket innebærer at kjønn som betydningsfull meningskategori – privatiseres. I forhold til det andre spørsmålet – som utgjør hoveddelen i studien – bearbeides lærerverket slik at det lar seg fortolke. Dette gjøres ved å: 1) etablere perspektiver fra semiotisk analyseteori 2) kategorisere lærerverket i to idealtypiske beskrivelser «være-overfor» og «handle-overfor» og 3) gi innhold og bakgrunn for mannlige og kvinnelige kjønnskoder.
Innenfor den semiotiske kommunikasjonstradisjonen, blir mening i kommunikasjonen skapt innenfor en struktur som omfatter teksten – hva teksten som en samling tegn refererer til – og leseren. Sentralt i den semiotiske teori står den innsikt at ulike lesere kan produsere ulike meninger til samme tekst. Når leserne ikke er en ensartet gruppe, men består av mannlige og kvinnelige lesere – som i sykepleierutdanningen – vil dette kunne betraktes som lesere med en ulik kjønnskulturell bakgrunn, noe som kan bety at de produserer ulik mening i forhold til ulike deler av teksten i lærerverket Grunnleggende sykepleie.
Denne mulige forskjell i meningsproduksjon gjøres sannsynlig ved å kategorisere lærerverket i to idealtypiske beskrivelser; «være-overfor» og «handle-overfor» som igjen analyseres i lys av mannlige og kvinnelige kjønnskoder. I forhold til førstnevnte idealtype konnoterer denne med de kvinnelige kjønnskodene. Til tross for at teksten ikke opererer med kjønn som en eksplisitt meningskategori, «snakker» teksten i kvinnelige kjønnskoder og med det presumptivt til kvinnelige studenter, mer enn mannlige. Jeg viser dette ved spesielt å vektlegge det jeg kaller sykepleiens moralske dannelsesprosjekt – noe som utgjør et sentralt tyngdepunkt i de deler av lærerverket. Her viser jeg at det moralske dannelsesprosjektet i sykepleien er tuftet på en taus allianse til de kvinnelige kjønnskodene, og fordi denne alliansen er taus, virker den bak vår rygg og skaper en mulig vanskelighet for mannlige sykepleierstudenter med hensyn til å oppfatte teksten som meningsfull.
Idealtypen «handle-overfor» konnoterer langt sterkere med de mannlige kjønnskodene, fordi idealtypen setter empirisk-analytisk kunnskap inn i en problemløsende strategi – i sykepleien ofte omtalt som sykepleieprosess.
I den avsluttende delen vurderer jeg spenningsforholdet mellom de deler av lærerverket som er kategorisert som «være-overfor» og «handle-overfor». Siden de ulike idealtypene av teksten assosiativt kan knyttes til henholdsvis kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, setter jeg idealtypene inn i en kontekst av kompetansehierarkier. På den måten fremstår den statlig finansierte spesialisthelsetjenesten som overordnet kommunehelsetjenesten hva prestisje og rang angår. Deretter bringes det empiriske faktum inn i vurderingen – at 96 prosent av avgangsstudentene prioriterer spesialisthelsetjenesten. På denne bakgrunn forsøker jeg å vise at studenters nedprioritering av den kommunale pleie- og omsorgsektor – i tillegg til å henvise til eksisterende arbeidsbetingelser – kan forstås som uttrykk for et ønske om å fristille seg fra den tause alliansen i sykepleiens moralske dannelsesprosjekt.
Avslutningsvis gjør jeg et forsøk på å restaurere det moralske dannelsesprosjektet, ved å «forlike» idealtypene i et komplementært forhold. Lærerverket forsøker å balansere det til dels sterke motsetningsforholdet mellom idealtypene – noe som lett kan ende i en polarisering mellom «være-overfor» og «handle-overfor», mellom det omsorgsrasjonelle og det formålsrasjonelle, mellom det kvinnelige og det mannlige. Å «forlike» posisjonene på den måten, ville kunne fristille både mannlige og kvinnelige sykepleierstudenter fra – ikke det moralske prosjektet i sykepleien – men fra den tause alliansen mellom sykepleiefaget og de kvinnelige kjønnskodene. | nb_NO |
