Barn som pårørende

Abstract

Hensikt: oppgavens hensikt er å undersøke hvordan barn i alderen 6-12 år mestrer å være pårørende til en forelder med kreft. Metode: Vi har gjennomført et systematisk litteraturstudie hvor vi anvendte pensumlitteratur, forskningsartikler og selvbestemt litteratur. Et systematisk litteratursøk ble utført som resulterte i tre kvalitative, to kvantitative og tre kvanitative-kvalitative forskningsartikler. Studiene ble analysert ved bruk av Evans (2002) sin modell for innholdsanalyse. Resultat: Barn har et stort behov for å få informasjon om foreldrenes kreftsykdom og ønsker å bli inkludert så tidlig som mulig i sykdomsforløpet. De uttrykte behov for hjelp og støtte for å mestre situasjonen. Barna opplevde psykiske reaksjoner som sinne, tristhet, og frykt, i tillegg til fysiske symptomer som mageknip, hodepine og tretthet. Forskning viser at barna hadde behov for en avlastningsstund. Konklusjon: Sykepleier bør oppfordre foreldrene til å være den primære informasjonskilden og bidra til åpen kommunikasjon. Barn som var tilstrekkelig informert viste seg å mestre situasjonen bedre, og sykepleier må gi alderstilpasset informasjon. Dessuten må sykepleier ha god kunnskap om barnets reaksjoner og psykososiale behov. Ved å skape en relasjon til barnet, kan sykepleier vurdere hvilken støttegruppe som egner seg. Støttegrupper viste seg å bidra godt til barns mestring av situasjonen.