Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorØstern, Anna-Lena
dc.contributor.advisorLetnes, Mari-Ann
dc.contributor.advisorHovik, Lise
dc.contributor.authorOlaussen, Ingvild Olsen
dc.date.accessioned2019-02-15T10:24:11Z
dc.date.available2019-02-15T10:24:11Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.isbn978-82-326-3489-7
dc.identifier.issn1503-8181
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2585679
dc.description.abstractSammendrag Også de aller minste barna forteller historier. Historiene kommer før ordene, og de blir til i lek og samspill. I sin doktoravhandling undersøker Ingvild Olsen Olaussen de minstes kompetanse på struktur og bruk av estetiske virkemidler når de forteller og blir fortalt for. De minste, toddlerne, henter fra et bredt og variert tegnlandskap når de leker – alene eller med andre. Dette danner grunnlag for dramaturgiske mønstre; barnas lek og samvær konstruerer også fortellinger. Gjennom kroppslig-språklige ytringer deltar barna på denne måten i avanserte sosiale samspill, der de både uttrykker og mottar meninger og fantasier. Doktorgradsarbeidet har fokus på en kroppslig meningsskaping, både når det er barnas uttrykk som undersøkes, og når fortellerens uttrykk er i fokus. Avhandlingens hovedproblemstilling er: Hva karakteriserer fortelleruttrykk av og for de yngste i barnehagen sett i et kunstnerisk utforskende multimodalt perspektiv? Kommunikasjon og samspill er komplekst. Språket og ordene er bare et av de mange tegnsystemene som settes i bevegelse når vi interagerer. I kunstnerisk formidling brukes en rekke forskjellig virkemidler for å skape kommunikasjonen. Multimodal teori vektlegger nettopp samvirket mellom forskjellige tegnsystemer som ressurs for kommunikasjon. I sitt doktorgradsarbeid har Olaussen sett på hvordan kroppslig meningsskaping, kunstnerisk utforsking, lek, dramaturgi, mønsterutforsking, multimodale uttrykk, emosjon og relasjon virker og kommer til uttrykk i de minste barnas interaksjon med hverandre og med voksne. Olaussen bruker fortellingen som omdreiningspunkt og beskriver hvordan fortellingen er fundert i kroppslige erfaringer, og derfor ikke avgrenset til språklig overlevering. Studien er forankret i et kroppsfenomenologisk perspektiv inspirert av Merleau-Pontys tenkning. Datamateriale er observasjoner av 1-3 åringers samspill og lek, som er samlet inn i en småbarnsavdeling og på en hjemlig arena. Materialet består av video og deltakende observasjon. Avhandlingen er artikkelbasert og består av fire artikler og en kappe som sammenfatter tenkningen fra artiklene. Artiklene har ulikt fokus. Den første ser på hvordan de minste utformer sine historier. Den andre er en metodeartikkel som undersøker hvorvidt kunstformer kan bidra til forståelse av et forskningsmateriale. Den tredje artikkelen beskriver hvordan en voksen og et barn forhandler om fortellingens struktur og innhold. I den fjerde artikkelen utforsker fortelleren forskjellige måter å fortelle på, der målet er en tilnærming til toddlernes kroppslig-språklige interaksjon.nb_NO
dc.description.abstractSummary The purpose of this PhD thesis is, through an artistic exploration, to contribute to knowledge of both the narrative expressions of young children (toddlers) in a multimodal perspective, and to narrative dramaturgy in the ways of telling of the youngest children. By investigating how a wide and varied sign landscape can give access to the narrative expressions of toddlers in play, the study seeks to contribute to understanding of children's bodily expressions and opportunities for participation. The study focuses on bodily meaning making, in terms of investigation of both the children's, and also the storyteller’s expression. There are many challenges in expressing and communicating with others and they occur within many systems of signs. In this study, tools from various art forms are put into dialogue with multimodal thinking to open up for width in expression. Perspectives related to bodily meaning making, artistic exploration, play, dramaturgy, exploration of patterns, multimodal expression, emotion and relation constitute central turning points in the work. The study is based in a body-phenomenological perspective inspired by Merleau-Ponty's thinking. This perspective has been put into dialogue with hermeneutics and socio-cultural perspectives. With a/r/tography as a methodological entry, a performative inquiry is also given considerable space in this study. The dissertation is article-based and consists of four articles and a synthesis that brings together the thinking from the articles. The four articles in different ways relate to the overall perspectives and give an indication of how I, as a researcher, have moved throughout the PhD project process. This contributes to the tension in the dialogue between multimodal understanding of signs as representations and thoughts from performativity theory regarding presenting relations in constant change. The most important findings in this study are related to the knowledge of young children's bodily expression of narratives, their sense of story and their bodily understanding of the structure of the story and its dramaturgy, made visible in playful storytelling events. The dissertation also refers to a range of bodily-linguistic, multimodal narrative expressions played out among the youngest children and adults in early childhood education and care settings in an interweaving of telling and being told, and, touching and being touched.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.relation.ispartofseriesDoctoral theses at NTNU;2018:350
dc.titleKiasmefortellinger – fortelleruttrykk av og for de yngste i barnehagen i et kunstnerisk utforskende multimodalt perspektivnb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.description.localcodedigital fulltext not avialablenb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel