Omsorgens materialitet: trygghet, teknologi og alderdom

Abstract

Temaet for artikkelen er hvordan teknologi, omsorg og alderdom veves sammen, i en tid hvor samfunnets tro på teknologi og innovasjon dominerer. Kritiske perspektiv på teknologi i omsorg skisserer en fremtidig kontrollert alderdom, levd med omsorgsarbeidere på så stor avstand at deres ansikter forblir i skyggen. Denne artikkelen retter seg i stedet mot omsorg på «bakkenivå», hvor omsorg gjøres gjennom velferdsteknologi − og hvor den skjøre eldre kroppen må passe inn. Artikkelen analyserer omsorgens koreografi i samspillet mellom pleiere, brukere og trygghetsalarmer i praksis. Dette krever lyttende omsorg, idet pleiere må lære å tolke innmeldte behovs akutt-nivå over mobil. Ofte oppstår et samtidig prioriteringsarbeid, hvor noens behov må settes til side − men alarmer skaper også påskudd for omsorg.

Omsorg og teknologi er ikke motsetninger eller «representanter for ulike verdener» når de gjøres sammen, men sammenvevinger som lager gode eller dårlige omsorgserfaringer. Teknologiens praktiske omsorgsverdi kan derfor ikke defineres på forhånd. Når den likevel blir det, uttrykker dette at velferdsteknologiens politikk er en egen institusjonell prosess, med foreløpig større effekter i omsorgssektoren enn hva det enkelte tekniske system har.