| dc.description.abstract | Store deler av det norske riksvegnettet og mange av fylkesvegene har blitt oppskrevet fra 10/50 til 10/60 aksel/totalvekt. Med dette som utgangspunkt, har jeg valgt å se på om utviklingen av spor og jevnhet hadde økt etter innføring av økt tillat totalvekt. Det er i tillegg sett på om jeg kan finne en sammenheng mellom bæreevne og sporutvikling.
Det er i oppgaven en teoridel som beskriver forskjellige faktorer som påvirker nedbrytingen av vegkroppen, metoder for bæreevnemålinger og metoder for måling av spor og jevnhet. Det er også en metode- og resultatdel som omhandler analyser av sporutviklingen og resultatene av disse. Datagrunnlaget for analysene er hentet fra NVDB (nasjonal veg data bank) og informasjon om bæreevnen er blitt målt i felt sommeren 2018. Analysene er basert på sporutviklingen til tre vegstrekninger som har fått økt tillatt totalvekt. Basert på litteratur og analyser utført i oppgaven er det konkludert med følgende:
Pumpeeffekt og flere hjulpasseringer i akkurat det samme sporet, gjør at det ikke er bare å øke tillatt totalvekt på tyngre kjøretøy ved å øke antall aksler. Dette vil trolig ha negativ påvirkning på vegens levetid.
Ny teknologi som gjøre at flere vogntog kan kjører etter hverandre i tog, vil gi en utfordring med tanke på økt sporslitasje og nedbryting av vegkroppen.
Etter innføring av økt totalvekt på kjøretøy kan man ikke vise til signifikant økning av sporutvikling, men vi kan se en trend til økning. Denne trenden er motsigende i forhold til at det i samme tidsperiode har vært nedgang i trafikkmengde, og det er sannsynlig at noe av sporutviklingen skyldes økt vekt, flere aksler og økt bruk av bredbanedekk.
Ut fra det datagrunnlaget jeg har klart å samle i denne oppgaven, har jeg ikke klart å finne sammenheng mellom bæreevne og sporutvikling. En «uheldig» tørr vår/sommer kan ha gitt uvanlige høye verdier for bæreevne. | |
