Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorMoses, Jonathon
dc.contributor.advisorÅtland, Kristian
dc.contributor.authorElgsaas, Ingvill Moe
dc.date.accessioned2019-02-11T08:22:52Z
dc.date.available2019-02-11T08:22:52Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.isbn978-82-326-3521-4
dc.identifier.issn1503-8181
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2584683
dc.description.abstractSummary: Who is Russia’s political elite and what characterises the landscape they operate in? Is it Russia’s new-rich businessmen, the oligarchs, who fuse economic and political power—whilst enjoying impunity thanks to their political positions? Has President Vladimir Putin recruited a swath of security and military officers, the siloviks, into the political elite? Both narratives are contested and the question of who really governs Russia and its regions remains critically important. This study sheds light on political power in the Russian Federation, on how it is organised and distributed, and on who occupies positions vested with political power. The study traces federal power sharing through stages of decentralisation in the 1990s, recentralisation in the early 2000s, and normalisation starting around 2012. It revisits the bilateral power-sharing treaties (dogovory) and revises their role in the development of Russian federalism. Unlike popular belief, the bilateral treaties as a whole did not grant additional power to signatory regions. Instead, a vast majority of these treaties operationalised joint power according to a set pattern that promoted federal integration. Federal power sharing sets the scope for and shapes the competition between various interest groups vying for political power in Russia’s regions, including the Murmansk Region—the gateway to the Western Russian Arctic. Murmansk is richly endowed with natural resources and houses important infrastructure, including the strategically important Northern Fleet that commands Russia’s new Arctic military district. By asking Who Governs the Murmansk Region? this study addresses a component in Russia’s complex power structure with implications beyond the region, and also beyond Russia’s borders. The study analyses representation from the security, metallurgy, energy and fishery sectors in the region’s political elite across the post-Soviet period. It shows a considerable presence of sector representatives in both the region’s executive and legislative elites. The metallurgy sector has been best represented over the years. The security sector did not make a grand entry into the elite when Putin became president; security sector representation in the Murmansk regional elite has instead increased gradually across the post-Soviet period. The study moves on to party representation in the regional political elite. It identifies a steep increase in party membership among the regional elite that coincides with reforms initiated on the federal level. As in federal politics, United Russia now dominates the regional political elite, in numbers and in central positions. The “party of power” suffers from poor party discipline and is regularly an object of political scandals. The study concludes with a discussion of the interface between sector and party representation in the region’s elite. The discussion sheds light on some of the more puzzling events in regional politics. It also reveals what great potential “partification” of Russian politics under President Putin offers interest groups seeking to boost their political power.nb_NO
dc.description.abstractSammendrag: Hvem er Russlands politiske elite og hva karakteriserer landskapet de opererer i? Er det Russlands nyrike forretningsmenn, oligarkene, som blander økonomisk og politisk makt mens de nyter immunitet takket være politiske verv? Har President Putin rekruttert en sverm av sikkerhets- og militæroffiserer, sivilovikene, inn i den politiske eliten? Begge narrativene er omstridte og spørsmålet hvem styrer egentlig Russland og de russiske regionene er stadig aktuelt. Denne studien belyser politisk makt i Den Russiske Føderasjon, hvordan den er organisert og distribuert, og hvem som innehar sentrale politiske verv. Studien følger utviklingen i den føderale maktdelingen gjennom perioder med desentralisering på 1990-tallet, resentralisering på 2000-tallet og normalisering fra rundt 2012. Den tar et tilbakeblikk på de bilaterale maktdelingsavtalene (dogovory) og reviderer deres rolle i utviklingen av russisk føderalisme. Kun et fåtall av disse avtalene gav regionene økt makt slik deres omdømme tilsier. De aller fleste avtalene operasjonaliserte maktdelingen mellom føderasjonen og regionen etter et mønster som fremmet føderal integrasjon. Den føderale maktdelingen setter grenser for og påvirker konkurransen mellom forskjellige interessegrupper som kjemper om politisk makt i de russiske regionene, herunder Murmanskregionen—porten til russisk Arktis. Murmanskregionen er rik på naturressurser og huser viktig infrastruktur, herunder Nordflåten som kommanderer Russlands nyopprettede arktiske militærdistrikt. Ved å stille spørsmålet Hvem styrer Murmanskregionen? ser denne studien på en komponent i den russiske maktstrukturen som har implikasjoner også utenfor Murmanskregionen og videre utenfor Russlands grenser. Studien analyserer sektorrepresentasjon i den regionale politiske eliten fra sikkerhets-, metallurgi-, energi- og fiskerisektoren i post-Sovjetisk tid. Analysen viser betydelig sektorrepresentasjon både i den lovgivende og utøvende makteliten i regionen. Metallurgisektoren har vært best representert gjennom perioden. Sikkerhetssektoren gjorde ikke inntok i eliten da Putin ble president, sektorens representasjon i eliten har derimot økt gradvis i den post-Sovjetiske perioden. Studien tar deretter for seg partirepresentasjon i den regionale politiske eliten. Den identifiserer en krapp økning i partimedlemskap som sammenfaller med reformer initiert på det føderale nivået. I likhet med i den føderale politikken dominerer nå Forente Russland den regionale politiske eliten både numerisk og i sentrale posisjoner. «Maktpartiet» lider derimot av mangel på partidisiplin og stadige politiske skandaler. Studien ser til slutt på forholdet mellom sektor- og partirepresentasjonen i regionens politiske elite. Diskusjonen kaster lys over noen av de mer gåtefulle hendelsene i den regionale politikken. Diskusjonen avslører også det store potensialet «partifiseringen» av russisk politikk under President Putin tilbyr interessegrupper som søker å øke deres politiske makt.nb_NO
dc.language.isoengnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.relation.ispartofseriesDoctoral theses at NTNU;2018:366
dc.titleFederal Powers Sharing and the Regional Elite in the Russian Federation. Who Governs the Murmansk Region?nb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Sociology: 220nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240nb_NO
dc.description.localcodedigital fulltext not avialablenb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel