Diagnosis and prevention of acute exacerbation of COPD: The COPD-Home study and the Biomarker study

Abstract

Sammendrag: Diagnostikk og forebygging av akutt forverring av kronisk obstruktiv lungesykdom: KOLS -Heim studien og biomarkør studien Akutte kols forverringer (AFKOLS) er alvorlige hendelser i sykdomsforløpet av kols som fører til raskere fall i lungefunksjon, reduksjon i livskvalitet, dårligere prognose og betydelig økning av kostnader, spesielt ved sykehusinnleggelse. Det er vist at pasienter som har mottatt strukturert opplæring kan komme raskere i gang med egenbehandling og at en slik strategi kan redusere antall sykehusinnleggelser relatert til AFKOLS. Det er generelt manglende kunnskap om egenbehandlingsstrategi hos pasienter med alvorlig kols og spesielt i en norsk AFKOLS-populasjon. Slik kunnskap er nødvendig for å kunne vurdere om egenbehandlingsstrategi kan bidra til å utvikle nye forbedrede behandlingslinjer for personer med kols. AFKOLS er heterogene hendelser. Omtrent halvparten av AFKOLS utløses av bakterieeller virusinfeksjoner. Antibiotika er fortsatt det mest brukte legemiddel ved AFKOLS. Det er en økende interesse for biomarkører som i en rekke kliniske studier har vist seg å være nyttige både til differensial-diagnostikk, til vurdering av indikasjon for oppstart av antibiotikabehandling og til vurdering av effekten av slik behandling. Diagnostisk nøyaktighet av biomarkører i en norsk AEKOLS-populasjon er ikke kjent, og slik kunnskap er nødvendig for å kunne vurdere om biomarkørene kan bidra til mer nøyaktig diagnostikk og til mer riktig bruk av antibiotika. Formål Vi hadde tre formål med denne studien. Det første formålet var å undersøke om en ny modell (KOLS-Heim) for integrert omsorg og behandling av personer med alvorlig kols hadde effekt på bruk av helsetjenester blant deltakerne. Det andre formålet var å undersøke om KOLS-Heim modellen hadde innvirkning på helse-relatert livskvalitet, symptomer på angst og depresjon og grad av mestring av egen situasjon hos personer med alvorlig kols. Studiens tredje formål var å undersøke om en biomarkør for bakteriell infeksjon CD64 kan bidra til mer nøyaktig diagnostikk av pneumoni hos pasienter innlagt i sykehus med diagnosen AFKOLS. KOLS-Heim studien Metode KOLS-Heim studien var en prospektiv, åpen intervensjonsstudie som sammenlignet eksisterende praksis i Trondheim kommune etter utskrivelse fra sykehus med et oppfølgingstilbud i henhold til KOLS-Heim-modellen. I KOLS-Heim-modellen inngår: • Opplæring av pasienter og hjemmesykepleiere. • Oppfølging av lungesykepleier med hjemmebesøk (sammen med hjemmesykepleier hos pasienter som hadde hjemmetjeneste). • Direkte telefonforbindelse med lungesykepleier alle hverdager kl. 09-15. • Egenbehandlingsplan for bruk ved AFKOLS og i stabil fase av kols. Pasientene som ble inkludert i Intervensjonsgruppen (IG) fikk opplæring og egenbehandlingsplan i tillegg til ordinære kontroller hos primærlegen. Pasientene i kontrollgruppen (KG) ble fulgt av sin primærlege. Deltakelse i studien medførte ingen restriksjoner med hensyn til kontakt med primær- eller spesialisthelsetjenesten. Resultater Implementering av et oppfølgingstilbud i henhold til KOLS-heim-modellen førte til signifikant reduksjon av både antall kols-relaterte sykehusinnleggelser og liggedøgn i løpet av oppfølgningsperioden blant pasientene i IG sammenlignet med pasienter i KG. Det var en trend til redusert overlevelse blant pasientene i IG sammenlignet med KG, hasard ratio 1,33 (95 % CI 0,77 – 2,33). Intervensjon etter KOLS-Heim modellen førte ikke til signifikant endringer i helserelatert livskvalitet, grad av symptomer på angst og depresjon eller mestring av egen situasjon hos deltakerne i IG sammenlignet med KG. Konklusjon Intervensjon i henhold til KOLS-Heim -modellen reduserte antall sykehusopphold hos pasienter med alvorlig kols med en vedvarende effekt gjennom to års oppfølging, men førte ikke til signifikante endringer i helse-relatert livskvalitet, grad av symptomer på angst og depresjon eller mestring sammenlignet med pasienter i kontrollgruppen. Biomarkør-studien Metode Studien av biomarkøren CD64 var en prospektiv observasjonsstudie som sammenlignet diagnostisk nøyaktighet av CD64 med C-reaktivt protein (CRP) og leukocytter de første 48 timer etter akutt innleggelser i Lungemedisinsk avdeling pga. AFKOLS. Resultater CD64 var signifikant høyere hos AFKOLS- pasienter med lungeinfiltrat enn hos AFKOLS- pasienter uten lungeinfiltrat ved innleggelse og de første 48 timer i sykehus. Arealet under ROC -kurven til CD64, CRP og leukocytter, var henholdsvis 0,69, 0,73 og 0,64 (p=0,42 for test av forskjell). I en logistisk regresjonsmodell var det ikke statistisk signifikant forskjell mellom CRP, leukocytter og CD64. Konklusjon CD64 har omtrent samme diagnostiske nøyaktighet som CRP og leukocytter ved diagnostisering av lungebetennelse hos pasienter som innlegges med AFKOLS, men bidrar ikke med ekstra informasjon når man kjenner CRP leukocytter. Oppsummering Resultatene fra avhandlingen har økt kunnskapen om implementering av et oppfølgingstilbud for pasienter med alvorlig kols. Erfaringene fra studien viser at opplæring av pasienter og bruk av egenbehandlingsplan ved AFKOLS kan føre til redusert antall sykehusopphold. Videre viste vi at biomarkøren CD64 har omtrent samme diagnostiske nøyaktighet som CRP ved diagnostisering av lungebetennelse hos pasienter innlagt i sykehus med AFKOLS, men CD64 bidrar ikke med informasjon i tillegg til velkjente biomarkører som CRP og leukocytter. Flere kontrollerte studier er nødvendige for å evaluere om metodene er generaliserbare.